Skriftleg spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:306 (2014-2015)
Innlevert: 04.12.2014
Sendt: 04.12.2014
Svart på: 09.12.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Personer som har bodd under tre år i Norge og ikke har rett på trygdeytelser, har mulighet til å få en suppleringsstønad. Stønaden er behovsprøvd, og blir blant annet prøvd opp mot ektefelle eller samboers inntekt. Dermed mister personer stønad dersom for eksempel ektefellen er i arbeid.
Er dette en ordning statsråden vil vurdere å gjøre endringer på?

Grunngiving

Personer med opphold i Norge på under tre år har ikke rett på trygdeytelser. Dette gjelder blant innvandrere i pensjonsalder som ikke har mulighet til å jobbe, og heller ikke har rett på alderstrygd. En slik mangel på trygderettigheter blir kompensert med en suppleringsstønad, med et nivå som er på linje med minstepensjon. Denne stønaden er behovsprøvd, og blir blant annet prøvd opp mot ektefelle, samboer eller partners inntekt. I enkelte tilfeller har mottaker av slik stønad fått beskjed om at hver krone ektefellen tjener vil bli trukket fra stønaden. Det gjør at familien i realiteten ikke kan komme over inntektsnivået til supplerende stønad. Dette gjør for eksempel at ektefelle i arbeidsfør alder ikke skaffer seg inntektsgivende arbeid, siden dette i en del tilfeller ikke gir familien bedret inntekt. Dette er lite motiverende å komme seg ut i arbeid og slikt sett bryter det med arbeidslinjen. Det har i tillegg også en negativ effekt på integrering av innvandrere da man til og med kan tape på å komme seg i jobb da dette kan medføre utgifter til transport ol.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Supplerende stønad gis til personer som har fylt 67 år, og som ikke har tilstrekkelige midler gjennom egen inntekt eller pensjonsopptjening i Norge eller utlandet til å kunne forsørge seg selv. Stønaden er ment å være et mer hensiktsmessig alternativ for personer som er fast bosatt i Norge, sammenlignet med økonomisk stønad (sosialhjelp), som ellers ville vært alternativet for denne gruppen. Supplerende stønad er ikke en ordinær trygdeytelse, men en form minste økonomiske inntektssikring som gis uten krav til opptjening av noe slag i Norge. Stønaden er derfor inntektsprøvd, og i likhet med økonomisk stønad er det husstandens samlede inntekt som legges til grunn når behovet for statlig støtte til underhold skal vurderes. Det kreves således at familiemedlemmers forsørgelsesevne utnyttes før stønad innvilges. Alle former for inntekt inngår ved prøvingen; pensjonsinntekt, arbeidsinntekt og kapitalinntekt, både fra Norge og fra utlandet.
For at ordningen klarere skal stå fram som en minimumsløsning er det i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 lagt opp til å avvikle forsørgertilleggene for ektefeller under 67 år.