Bård Vegar Solhjell (SV): Naturmangfoldloven etablerer et forbud mot å fatte vedtak som innebærer stor risiko for å utrydde en art fra Norge. Etablering av dypvannsdeponi i Førdefjorden vil innebære en stor risiko for at arten blålange utryddes fra Norge.
Kan ministeren bekrefte at hun vil motsette seg at det fattes vedtak som innebærer stor risiko for at blålange som art blir utryddet fra Norge?
Grunngiving
Vurderinger gjort av Miljødirektoratet viser at det foreligger en stor risiko for at blålange som art, eller genetiske variasjoner av arten kan bli utryddet hvis det gis tillatelse til etablering av dypvannsdeponi i Førdefjorden. Dette vil være i direkte strid med naturmangfoldloven.
I brev fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet av 4. og 19. november uttrykker direktoratet en bekymring for de truede artene pigghå, kysttorsk, ål og blålange dersom det blir gitt tillatelse til sjødeponi i forbindelse med etablering av gruvevirksomhet i Engebøfjellet. De vurderer at et deponi vil kunne føre til at forvaltningsmålene i naturmangfoldsloven § 5 for disse artene ikke nås.
Særlig for blålange er situasjonen problematisk. Blålange er listet som sterkt truet på Norsk rødliste 2010 og deponiet vil ødelegge det som Miljødirektoratet mener er det eneste kjente kystnære gyteområdet for arten. Naturmangfoldloven innebærer et forbud mot å fatte vedtak som innebærer risiko for at en art utryddes fra landet. Dersom et vedtak i Engebø-saken medfører risiko for at blålange utryddes fra Norge vil det dermed være i strid med naturmangfoldloven å fatte vedtaket.
Miljødirektoratet skriver i brev av 19. november at «på nasjonalt nivå vil ikke tiltaket føre til en direkte utrydding av arten». Formuleringen indikerer at det slett ikke er risikofritt for artens overlevelse om vedtaket fattes, og kan således leses som om at det foreligger en stor risiko for utryddelse av arten, om enn ikke direkte. Samtidig er det viktig å huske at arten i utgangspunktet er sterkt truet av utryddelse, og at ytterligere negative påvirkninger øker risikoen for at arten forsvinner fra naturen. Den aktuelle negative påvirkningen i dette tilfelle er også av særlig omfattende karakter, nemlig å fjerne det eneste kjente kystnære gyteområde for arten.
§ 5 i naturmangfoldloven omfatter ikke bare arter, men også genetiske variasjoner innenfor arter, og om dette skriver Miljødirektoratet:
«Et eventuelt bortfall av dette gyteområdet kan ha alvorlige følger for en eventuell kystnær bestand av arten, da separate bestander av blålange ikke kan utelukkes. Det er velkjent at det forekommer genetiske forskjeller mellom fjordbestander, og mellom fjordbestander og bestander ute i havet for flere arter.»