Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:384 (2014-2015)
Innlevert: 17.12.2014
Sendt: 17.12.2014
Svart på: 19.12.2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Reindriftsstyret har fattet vedtak om at et betydelig antall reineiere i Finnmark skal redusere sitt reintall og dermed sitt næringsgrunnlag, med opptil 45 pst, basert på siste års reintall.
Hva blir gjort for å sikre at disse inngrepene ikke kan komme i konflikt med EMK P1-1?

Grunngiving

En nær halvering av reintallet er et betydelig inngrep i privat eiendom som i bestemte situasjoner kan ramme den enkelte som en "individuell og urimelige byrde", jf. Den europeiske menneskerettskonvensjonens regler om vern av eiendomsrett (EMK P1-1) og Sivilombudsmannens uttalelse av 26. juni 2014 (sak 2013/2702).
Begrepet "individuell og urimelige byrde" er oversatt fra engelsk «individual and excessive burden», og det vises til EMDs dom 13. februar 2007 Evaldsson mf. mot Sverige, avsnitt 55, samt andre EMD-dommer.
Den europeiske menneskerettskonvensjon P1-1 lyder slik, i norsk oversettelse:

«Enhver fysisk og juridisk person har rett til å nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper.
Bestemmelsen ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter.»

Lenke til Sivilombudsmannens sak 2013/2702:
https://www.sivilombudsmannen.no/landbruk-skogbruk-og-reindrift/palegg-om-forholdsmessig-reduksjon-av-reintall-sporsmal-om-krenkelse-av-eiendomsretten-etter-den-europeiske-menneskerettskonvensjon-article3104-248.html

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Ifølge EMK P1-1 må vedtaket om pålegg om forholdsmessig reduksjon ikke innebære en individuell og urimelig byrde for reindriftsutøverne. Når det gjelder reduksjon av reintall i Finnmark, knyttes vurderingen opp mot utøvernes næringsgrunnlag. Det vurderes da om inntektene også reduseres, og om dette i så fall kommer i konflikt med EMK P1-1.
Jeg vil vise til at en reduksjon i reintallet ikke medfører en reduksjon i inntektene, men tvert i mot at det legger grunnlaget for økte inntekter i næringen. Når det gjelder inntjening i næringen, viser studier av produksjon og tap i reindriften i Finnmark i perioden 2000 – 2010 at lavere reintettheter både vil gi økte slaktevekter, overlevelse og produksjon på gjenværende dyr, noe som igjen vil bidra til økt inntjening per dyr.
Høsten 2013 ble det igangsatt et forprosjekt for å se på hvilke muligheter for økt produksjon og lønnsomhet som finnes i fellesbeiteområdene i Finnmark. Resultatene viser at vestre-, midtre- og østre sone i Kautokeino og vestre sone i Karasjok har et betydelig potensial for økt produksjon og lønnsomhet. De fant videre at et slakteuttak på 66 – 72 pst. av merkede kalver vil maksimere kjøttproduksjon og inntekt. Videre fant de at selv om tetthet av rein halveres i disse områdene, vil kjøttproduksjon og inntekter øke sammenlignet med i dag. Praksis viser at siidaandeler i siidaer i Vest-Finnmark reinbeiteområde som allerede har tilpasset reintallet, har doblet inntjeningen per dyr. Dette betyr at en reduksjon i reintallet vil innebære en forbedret produksjon og økt inntjening for alle siidaandeler i fremtiden. Forutsetningen er selvsagt at alle siidaandelene i siidaen reduserer reintallet til fastsatt nivå.
Jeg vil videre vise til at vedtaket ikke medfører at noen utøvere mister retten til å drive reindrift.
På denne bakgrunn mener jeg at en reduksjon i antall rein i Finnmark, som vil medføre økte inntekter for næringsaktørene, ikke kommer i konflikt med EMK P1-1.