Skriftleg spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:502 (2014-2015)
Innlevert: 29.01.2015
Sendt: 29.01.2015
Svart på: 04.02.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Mener statsråden at norsk praksis og regelverk er godt nok sett i forhold til FNs kritikk, og mener statsråden at våre aller mest sårbare kvinner skal betale for sin egen fødsel ved norske sykehus, og hvilke konsekvenser mener statsråden denne praksisen kan føre til for fattige rettighetsløse gravide kvinner og deres kommende barn?

Grunngiving

Aftenposten skriver i dag om en papirløs kvinne som har mottatt en regning på 52.00 kroner i forbindelse med at hun fødte på Levanger sykehus. Faren er norsk statsborger, gutten er norsk statsborger - men moren er papirløs. Det vises også til tidligere svar fra helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen til Trine Skei Grande i tilsvarende sak 18.11.2011.
Av svaret fremgår det: «Helse- og omsorgsdepartementet har i nylig utsendt rundskriv (I-5 2011) presisert at det uansett ikke kan kreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente. I tillegg er det bestemt at dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter. Loven pålegger med andre ord sykehuset å dekke behandlings- og forpleiningsutgifter hvis pasientene ikke kan dekke utgiftene selv. Dette gjelder både utgifter til fødsel og utgifter til annen helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten»
Et ukjent antall mennesker kan av ulike årsaker ikke returnere til hjemlandet sitt. Flere helseeksperter frykter at en politikk som gir sykehusene anledning til å fakturere barnefødsler vil kunne resultere i at kvinnelige asylsøkere, som i utgangspunktet er en svært sårbar gruppe, vil skremmes til risikofylte handlinger og som kan være svært farlig både for mor og barn.
En slik politikk er kvinnefiendtlig og skaper en egen underklasse av kvinner som tvinges til å utsette seg selv og barnet helse for unødvendig risiko. Både Røde Kors og Legeforeningen mener Norge bør endre regelverket. De mener heller at vi bør gjøre som svenskene og slutte å sende sykehusregning til papirløse. Svend Mollekleiv påpeker at Norge flere ganger er kritisert av FN fordi mennesker i landet ikke får samme behandling når de er fysisk eller psykisk syke, og mener det er brudd på menneskerettighetene når det er ulike regler for helsehjelp.
Regelverket gir nå rett til helsehjelp når en kvinne skal føde, men dette blir ikke betalt. Dermed er retten til hjelp ikke reell fordi papirløse ofte ikke har råd til å betale selv. Frykten for kostnadene kan også hindre at de søker hjelp, mener leder av Legeforeningen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket trådte i kraft 1. januar 2012. Forskriften klargjør retten til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, herunder personer uten lovlig opphold. Voksne personer uten fast opphold i riket har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente. Alle gravide som oppholder seg i riket har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, herunder svangerskaps- og barselomsorg.
Regler om dekning av utgifter for pasienter som ikke har bosted i riket er fastsatt i spesialisthelsetjenesteloven § 5-3. Pasient som ikke har bosted i Norge, må selv dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Men dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, må helseinstitusjonen eller tjenesteyteren dekke utgiftene. Det er ikke anledning til å kreve forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp eller for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente.
De forpliktelsene Norge har etter de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene innebærer også krav om effektiv gjennomføring og reell tilgjengelighet til tjenestene. Retten til helsehjelp knyttet til fødsel framstår som tilgjengelig, ettersom det ikke er anledning til å kreve forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp eller for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente. Slike utgifter skal dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter dersom pasienten ikke kan dekke dem selv.
Det er svært viktig at sykehusene praktiserer regelverket i tråd med dette. Jeg ser at det kan stilles spørsmål ved sykehusenes praktisering og at praksisen kan variere når det gjelder hvor strengt hovedregelen og unntaket i spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 om dekning av utgifter for pasient som ikke har bosted i riket blir tolket.
Ingen gravide skal være bekymret for at de ikke skal få hjelp fra det offentlige i forbindelse med en fødsel. Spørsmålet om pasientens betalingsevne skal ikke tas opp i forkant, men skal være en vurdering i etterkant. Dersom pasienten er uenig i sykehusets vurdering av betalingsspørsmålet kan hun klage til Helsedirektoratet. Pasient- og brukerombudet kan bistå pasienten med utforming av en slik klage.
Jeg anser dette som en ordning som ivaretar pasientens rettigheter på en god måte.