Karin Andersen (SV): I reglene for overgangsstønad kan det gjøres unntak for faktisk samlivsbrudd, men flyktningsituasjon er unntatt. Det betyr at kvinner som har fått opphold og der mannen er forsvunnet, tvinges til å be om separasjon for å få ytelsen. At mannen er arrestert og forsvunnet kan være fluktgrunnen og det er helt urimelig å presse fram separasjon hos noen som ikke ønsker skilsmisse og ikke kan stadfeste dødsfall. Det må være den faktiske situasjonen som avgjør.
Vil statsråden endre reglene?
Grunngiving
Eksempel:
Enslig mor med 3 barn fra Eritrea kom i 2010. Mannen forsvunnet. Han ble hentet av militærpoliti etter at han ikke vendte tilbake fra permisjon og er siden ikke sett. Hun ble også arrestert og flyktet så med barna.
Hun har måttet få bistand fra privatpersoner fordi Nav ikke ga veiledning. Hun ønsker ikke å be om separasjon fordi hun så inderlig håper at mannen kan komme til rette og være i live. Og det er ingen aksept i hennes kultur for å skille seg fra en forsvunnet mann før det har gått lengre tid.
Hun er reelt sett enslig, veldig lett å dokumentere og kontrollere, men får avslag på overgangsstønaden begrunnet i sin flyktningsituasjon.
Hun mister dermed muligheten til å kvalifisere seg med trygg inntekt i 3 år og må leve på sosialhjelp.