Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:532 (2014-2015)
Innlevert: 03.02.2015
Sendt: 03.02.2015
Svart på: 11.02.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Ifølge Dagsrevyen 2. februar 2015 har NRK gjennomført en undersøkelse som viser at over halvparten av norske kommuner benytter seg av eksterne aktører i barnevernsundersøkelser.
Hvordan ser statsråden på denne praksisen?

Grunngiving

Ifølge NRK bruker de kommunale barnevernstjenestene private aktører til å gjennomføre undersøkelser. De eksterne barnevernsfirmaene gjennomfører undersøkelsene og gir sin vurdering og anbefaling om hvilke tiltak barnevernet eventuelt skal sette inn.
Det stilles spørsmål om hvorvidt denne praksisen er lovlig, i og med at kommunene ikke kan delegere beslutningsmyndighet, og at disse undersøkelsene innebærer myndighetsutøvelse.
Det påpekes dessuten at de samme aktørene ofte tilbyr også andre barnevernstiltak, noe som gir risiko for dobbeltroller.
Det påpekes i saken at begrunnelser for å benytte private aktører kan være sykefravær, stadig høyere faglige krav og for store saksmengder i forhold til antall ansatte i barnevernstjenesten i kommunen. Kapasiteten i det kommunale barnevernet er ikke stor nok til å møte behovene. Ifølge eksempel fra Sandnes kommune vil det gi lavere utgifter og bedre kontroll dersom barnevernstjenestene øker antall egne ansatte i stedet for å benytte eksterne aktører.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg vil innledningsvis nevne at vi har lang tradisjon for å benytte private aktører i barnevernet. De private aktørene er en viktig bidragsyter på barnevernfeltet, og benyttes for eksempel i forbindelse med gjennomføring av undersøkelser.
Jeg mener det er klart at det kommunale barnevernet har anledning til å benytte private for å utføre visse oppgaver. Mange små kommuner har også små barneverntjenester. For disse kan bruk av private aktører, både i administrative spørsmål, til undersøkelser og som tilbydere av tjenester, være av nytte på grunn av manglende kapasitet i kommunen. Det er opp til kommunene selv å bestemme om de ønsker å benytte seg av private aktører og kommunen må sikre at private har nødvendig kompetanse. I en del tilfeller kan bruk av private aktører gi kommunene tilgang på kompetanse kommunen ikke selv besitter.
Samtidig ser jeg at kommunene må ha et bevisst forhold til bruk av private, blant annet for å unngå uheldige dobbeltroller og for å sikre klare ansvarsforhold.
Det følger av barnevernloven at hver kommune skal ha en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter loven, jf. barnevernloven § 2-1. Ansvaret for oppgavene er med andre ord klart lagt til kommunen. Administrasjonen som utfører disse oppgavene etter barnevernloven utgjør kommunens barneverntjeneste. Barneverntjenesten skal utføre det daglige løpende arbeid, herunder gi råd og veiledning, treffe vedtak i henhold til loven, forberede saker for behandling i fylkesnemnda og iverksette og følge opp vedtak.
Departementet har tidligere forelagt spørsmålet om bruk av private konsulenter til å gjennomføre undersøkelser for Lovavdelingen i Justisdepartementet. Lovavdelingen konkluderte blant annet med at private konsulenter ikke kunne gis kompetanse til å fatte vedtak etter barnevernloven. Videre konkluderte de med at det var anledning til å benytte eksterne konsulenter i forbindelse med gjennomføring av en undersøkelse etter barnevernloven.
Uttalelsen fra Lovavdelingene er fra 1991 og knyttet til den gamle barnevernloven av 1953, men den anses å være relevant også for tolkningen av dagen lov.
Blant annet på bakgrunn av uttalelsen fra Lovavdelingen har departementet også ved senere anledninger lagt til grunn at vedtak og beslutninger som innebærer utøvelse av offentlig myndighet ikke kan fattes av andre enn den kommunale barneverntjenesten, men at det samtidig er anledning til å benytte private konsulenter for utøvelse av visse oppgaver. Dette gjelder både oppgaver av administrativ karakter og faglige oppgaver, for eksempel som ledd i gjennomføring av en undersøkelse etter barnevernloven § 4-3.
Dersom en kommune benytter seg av private konsulenter, er det en forutsetning at barneverntjenesten både faglig, reelt og formelt har det fulle ansvaret. Kommunens barneverntjeneste er forpliktet til å forbeholde seg fulle styringsmuligheter. Dette innebærer blant annet at lederen for barneverntjenesten er forpliktet til å utøve aktiv styring og ledelse av de private konsulentene, og at disse er underlagt instruksjonsmyndighet. Konsulentene vil også omfattes av kommunens internkontroll og fylkesmannens tilsyn med at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver. Det er også en grunnleggende forutsetning at all bruk av private må skje innenfor faglig forsvarlige rammer, og at private som utfører oppgaver etter barnevernloven for barneverntjenesten må følge de kravene som følger av barnevernloven.
Spørsmål om bruk av eksterne aktører i barnevernet har blitt reist for departementet flere ganger tidligere. Som vist ovenfor mener jeg det er positivt at kommunen har adgang til å benytte private konsulenter ved behov. Samtidig ser jeg at bruken av private aktører i barnevernets arbeid reiser enkelte dilemmaer, blant annet med tanke på mulige dobbeltroller. Det er derfor viktig at kommunene har klare rutiner som sikrer at de private konsulentene blir styrt og ledet av kommunens barneverntjeneste når de utfører oppgaver på kommunens vegne. Dette ansvaret ligger til kommunen i dag.
På denne bakgrunn mener jeg at det i forbindelse med arbeidet med kommende strukturendringer i barnevernet er grunn til å se nærmere på noen problemstillinger knyttet til bruk av private i det kommunale barnevernet og hvilke utfordringer dette gir. Jeg vil også innhente fylkesmennenes vurderinger og erfaringer knyttet til kommunens bruk av private aktører i barnevernet.
Avslutningsvis vil jeg vise til at de øremerkede stillingene til det kommunale barnevernet er videreført og ytterligere styrket i 2015. Totalt er det øremerket over 900 stillinger i perioden 2011-2015. Videre viser jeg til det pågående arbeidet med kommunereform. Større kommuner vil gi mulighet til å etablere større og mer robuste fagmiljøer i de kommunale barneverntjenestene. Samlet sett vil dette gi kommunene økt mulighet for selv å besitte nødvendig kompetanse.