Skriftleg spørsmål fra Ingunn Gjerstad (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:558 (2014-2015)
Innlevert: 05.02.2015
Sendt: 06.02.2015
Svart på: 16.02.2015 av utenriksminister Børge Brende

Ingunn Gjerstad (SV)

Spørsmål

Ingunn Gjerstad (SV): Hvilke konkrete tiltak gjør Norge og den norske ambassaden i New Dehli for å hindre frihetsberøvelse av sikher som har sonet ferdig sin dom, men likevel ikke slipper ut av indiske fengsel?

Grunngiving

I India i dag sitter det menn fremdeles i fengsel etter at deres 14 års lange dom er ferdig sonet. Samtlige av mennene er sikher og indiske myndigheter viser ingen tegn til å løslate dem. En gjennomgang av disse tilfellene viser at de faller inn under «UN Human Rights Working Group on Arbitary Detention «kategori I»». Det betyr at indiske myndigheter mangler lovhjemmel for å holde disse personene fengslet og frihetsberøvelsen er ulovlig. Fortsatt fengsling av disse personene tyder på en statlig diskriminering av sikhene i India. Sikhene både i India og i utlandet markerer nå sin protest mot diskrimineringen generelt og disse personenes fengsling spesielt. Bhai Gurbaksh Singh Khalsa (India) har sultestreiket siden 14.11.2014 med krav om løslatelse av disse personene.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Representanten viser til at en gruppe sikher i India sitter fengslet på tross av at deres 14 år lange dom er sonet. Det fremholdes også at den sultestreikende Bhai Gurbaksh Singh Khalsa har krevd løslatelse av disse personene.
Det medfører riktighet at Khalsa sultestreiket siden november i fjor med krav om løslatelse av sju innsatte han hevder sitter fengslet etter at straffen er sonet. Khalsa har nå for øvrig avsluttet sultestreiken. Personene han krever løslatt er etter den informasjon ambassaden i New Delhi har innhentet, dømt etter Indias terrorlovgivning.
Opplysninger ambassaden har innhentet viser at tre av de personene saken gjelder er fengslet for å ha tatt del i attentatet på en tidligere delstatsminister i Punjab. Dette skjedde på 1990-tallet (31. august 1995) i en periode da mange ulike grupperinger av sikh-separatister med vold forsøkte å løsrive Punjab fra India, med mål om å opprette sin egen stat. De ble dømt til livstid for drapet. De resterende innsatte på listen er angivelig dømt til livstid for andre terrorhandlinger i delstatene Gujarat, Uttar Pradesh og Karnataka.
Indisk høyesterett har nylig avklart at en livstidsdom innebærer fengsling på livstid. Indisk høyesterett avviste dermed at en livstidsdom kun innebærer 14 års fengsling. En person idømt livstid i fengsel kan benådes når personen har sonet minst 14 år, men dette gir ingen automatisk rett til benådning.
Eventuelle søknader om benådning vil være en sak for indiske myndigheter og det indiske rettssystemet. Det vurderes derfor ikke slik at det er grunnlag for at Norge skal involvere seg i disse sakene.
Hvorvidt sakene kan anses som vilkårlig frihetsberøvelse, slik representanten fremholder, er et spørsmål FNs arbeidsgruppe for vilkårlig frihetsberøvelse vil ta stilling til, dersom saken blir klaget inn.