Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:574 (2014-2015)
Innlevert: 09.02.2015
Sendt: 10.02.2015
Svart på: 17.02.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Stemmer det at det pågår kutt og nedleggelse av deler av Bufetat som igjen fører til kutt i fosterhjemmenes utbetalinger, og fare for forverring av vilkårene for fosterhjemmene, fare for oppsigelser og mindre rekruttering, og mener statsråden at dette er en ønsket og forsvarlig utvikling?

Grunngiving

Et samlet Storting mener det er viktig å styrke fosterhjemtjenesten. Det er store behov for rekruttering av nye hjem og for en gjennomgang av vilkårene for fosterforeldrene. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen.
Det meldes samtidig om en opplevd forverring av rekrutteringssituasjonen og av fosterforeldres vilkår som en konsekvens av omlegginger av Bufetat. I noen kommuner er samtlige hjem varslet om at de vil få kutt i sine utbetalinger, grunnet i omorganiseringer i Bufetat.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Fosterhjem er det mest brukte tiltaket i barnevernet når barn ikke kan vokse opp hos sine foreldre. En god fosterhjemsordning er viktig for å sikre at barn og unge får den omsorg og støtte de trenger for å utvikle sine evner og stå støtt på egne bein i livet. En av de store utfordringene er imidlertid å rekruttere nok fosterhjem tilpasset det enkelte barns behov. Rekruttering av ulike typer fosterhjem har derfor høy prioritet både i direktoratet og i departementet.
Det statlige barnevernet har ansvaret for å rekruttere og lære opp fosterforeldre. Vanligvis er det den kommunale barneverntjenesten som inngår kontrakt med det aktuelle fosterhjemmet, også når det gjelder hvilken godtgjøring fosterhjemmet skal motta. Dersom kommunens utgifter overstiger den kommunale egenandelen på kr 30 600 per måned, refunderer staten det overskytende dersom utgiftene kommer inn under refusjonsordningen. For å få refusjon må utgifter til eventuelle forsterkningstiltak være avtalt mellom kommunen og Bufetat før refusjon innvilges. Alternativet er at forsterkningstiltakene er vedtatt av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
Bufdir er i en omstillingsprosess der de skal prioritere de oppgavene barnevernloven legger til Bufetat, og i mindre grad skal utføre oppgaver som ikke er lovpålagte. Etaten skal i sitt omstillingsarbeid, så langt som mulig, ta hensyn til kommunenes ulike forutsetninger for å ivareta nødvendig kompetanse, tiltak og tjenester.
Jeg er kjent med at en av Bufetats regioner har orientert kommunene om at de vil endre praksis når det gjelder refusjon av kommunens utgifter. Grunnen til dette skal være at regionen tidligere har refundert utgifter som ikke er omfattet av refusjonsordningen. Det medførte en uheldig forskjellsbehandling mellom regionene og ulike vilkår for fosterforeldre.
I fosterhjemsavtalen mellom kommunene og fosterhjemmene står det at avtalen skal gjennomgås en gang i året. Jeg forutsetter at kommunene forholder seg til de avtalene de har inngått og ikke endrer avtaler med sine fosterhjem uten forutgående drøftinger med hjemmene det gjelder.
Departementet fikk i 2014 gjennomført en kartlegging av fosterforeldres økonomiske rammevilkår. Kartleggingen viste at det er store forskjeller mellom hva fosterhjemmene mottar av ytelser fra kommunene. For regjeringen er det viktig at fosterforeldre, som gjør en av de viktigste oppgavene i vårt samfunn, har gode og forutsigbare rammer. Jeg er derfor glad for at vi nå har startet arbeidet med en egen stortingsmelding på fosterhjemsområdet.