Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:712 (2014-2015)
Innlevert: 05.03.2015
Sendt: 06.03.2015
Svart på: 12.03.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden sørge for at jordmødre og andre helsearbeidere ved Sykehuset Østfold kan ytre seg offentlig uten å risikere negative tilbakemeldinger og sanksjoner fra sykehusledelsen, og mener statsråden at Sykehuset Østfold sine reaksjoner og mailer til organisasjonen i etterkant av ytringene fra jordmødre den 25/2-15 er akseptable, eller ikke, og dersom ikke - vil statsråden sørge for at de som er rammet, får en beklagelse?

Grunngiving

Jordmødre i Østfold uttalte seg til NRK 25/2-15 om sin bekymring for konsekvensene av at hele fødeavdelingen skal samles på et sted når sykehuset flyttes til Kalnes. De frykter at dette kan føre til flere medisinske assisterte fødsler og færre naturlige fødsler. I artikkelen kom det også klart frem fra sjefen for kvinneklinikkene ved Sykehuset Østfold, at hun ikke trodde at omleggingen ville føre til at legene ville gripe inn oftere enn det de gjør i dag, og fremholdt at det skal være trygt for både mor og barn å føde på Kalnes.
Ledelsen ved sykehuset reagerte på uttalelsene og kalte de to jordmødrene som var navngitt i media, inn til møte. I tillegg sendte sykehusledelsen ut en felles e-post til alle ansatte ved Kvinneklinikken, der de gjorde det klart at de ikke aksepterte uttalelsene. "Disse uttalelsene er uheldige i forhold til vårt arbeidsmiljø, og det tverrfaglige samarbeidet på KK. Hva vi som privatpersoner mener om beslutninger som er tatt, skal ikke utales på vegne av Sykehuset", står det blant annet i mailen, i følge NRK.
Helseminister Høie har den 5/3-15 uttalt til NRK at han ikke vil kritisere sykehusledelsens håndtering, men sier at:

"generelt er det viktig at ledelsen i sykehusene legger til rette for at helsepersonell opplever trygghet rundt det å gi beskjed hvis forhold ikke er som de skal"

Helseminister fastslår også overfor NRK at ansatte i helsetjenesten skal ha mulighet for å ytre sine bekymringer for pressen

" ikke bare har de muligheten til det, men helsepersonell har også en plikt til å melde fra om ting som kan være til skade for pasientene og pasientsikkerheten. Men så er det også slik at helsepersonell har et ansvar for å ikke skremme pasienter med sine utsagn, og de må være trygge på at det de sier er faglig basert"

Undertegnede mener at reaksjonene fra sykehusledelsen er forsøk på knebling av helsearbeidere, og hindre helsearbeidere å ytre seg offentlig dersom det ikke er ytringer som sykehusledelsen er enig i. Undertegnende mener dette bryter med en grunnleggende verdi, nemlig ytringsfriheten, som er nedfelt i Grunnlovens paragraf 100. Å slik skape frykt og usikkerhet rundt det å kunne uttale seg, vil også i siste instans kunne gå ut over pasientsikkerheten. At helse- og omsorgsminister i sitt intervju ikke vil kritisere sykehusledelsen sin håndtering, betyr at sykehusledelsen kan fortsette sin praksis. Undertegnede mener at helse- og omsorgsministeren sine ord om at helsearbeidere har både rett og plikt til å ytre seg, ikke har noen verdi dersom han som øverste leder samtidig aksepterer at sykehusledelsen har et ytringsreglement og/eller en praktisering som hindrer helsearbeidere å uttale seg. Særlig viser det seg at det ofte er praktiseringen av ytringsregelverket kombinert med et egendefinert lojalitetsbegrep som skaper en kultur der ytringer blir møtt med ubehagelige tilbakemeldinger, gjerne i form av å bli innkalt til møte, få skriftlige advarsler og tydelige fellesmailer med beskjed fra ledelsen om at slike ytringer er uønsket.
En kan også forstå helseministeren sine uttalelser den 5/3- 15 som at jordmødre og andre må tenke over om de vil kunne "skremme" pasientene med sine ytringer. Dette er også en oppsiktsvekkende uttalelse, i og med at det ellers i helsevesenet er lagt stor vekt på åpenhet om både det som er bra og det som er mindre bra, og at faglige bekymringer for det faglige tilbudet ikke må stoppe opp hos den enkelte. At jordmødre i dette tilfelle uttaler seg på vegne av Sykehuset Østfold, som mailen fra ledelsen kritiserte, er også en helt feil oppfatning i og med ledelsen også var sitert i artikkelen, slik at fremstillingen var balansert.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg vise til interpellasjonen til representanten Toppe i desember 2013 hvor jeg understreket at det ikke skal være noe tvil om at de ansatte i norske sykehus skal ha en reell ytringsfrihet. Jeg er opptatt av at medarbeiderne i sykehus skal ha anledning til å komme med sine meninger og gi offentlig kritikk. Retten til å ytre seg fritt og uten frykt for represalier er en grunnleggende menneskerett som er en forutsetning for et fungerende demokrati, og som dessuten er grunnlovsfestet. Videre er det slik jeg også ga uttrykk for i intervjuet med NRK 6. mars i år, at helsepersonell i henhold til helsepersonelloven i visse tilfeller har en plikt til å varsle, men da til arbeidsgiver, tilsynsmyndigheter osv. Staten er, som eier av de regionale helseforetakene, svært opptatt av å kunne gi et best mulig helsetjenestetilbud til befolkningen. For å sikre dette og andre mål som staten som eier av helseforetakene har satt seg, er det viktig å skape tillit både hos medarbeidere og befolkning. Statens eierskap må derfor være profesjonelt og i tråd med statens prinsipper for god eierskap. I foretaksmøtene i de regionale helseforetakene i januar 2012 og i 2013 ble det presisert at det skal mye til for at ytringer er i konflikt med lojaliteten til arbeidsgiver. Foretaket må dersom slik kritikk reises, vurdere om ytringen skal medføre endringer eller om den bør møtes med motinnlegg. Jeg vil også minne om at det følger av arbeidsmiljølovens varslingsregler at en arbeidstaker som på en forsvarlig måte varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten, ikke skal møtes av sanksjoner. I dette ligger at den enkelte ansatte og deres organisasjoner også må ha en lojalitet til den enkelte virksomhet og avtaleverkets bestemmelser om informasjon, samarbeid og medbestemmelse. Det påhviler også de ansatte en plikt til ikke å skape unødvendig uro knyttet til det medisinske tilbudet som blir gitt. Jeg vil understreke at dette ikke må forstås på en slik måte at det skal begrense ansatte lovbestemte rett til på en forsvarlig måte kunne varsle om kritikkverdige forhold, og jeg forutsetter selvfølgelig at arbeidsgiver utøver sin arbeidsgiverrolle i tråd med lov- og avtaleverk. At det er en faktisk og reell ytringsfrihet og at det er en faktisk og reell mulighet for å varsle om kritikkverdige forhold for arbeidstakerne i sykehusene er et ledelsesansvar, og jeg har tillit til at lederne ved sykehusene følger opp dette på en god måte. Å legge forholdene til rette for ytringer styrker også omdømme for sykehusene og deres virksomhet. Helse- og omsorgsdepartementet har i tråd med Regjeringens eierskapspolitikk og arbeidsmiljølovens § 2-4 bedt regionene sørge for at sykehusene utarbeider gode systemer for varsling av kritikkverdige forhold, slik at varslinger blir mottatt og behandlet på en profesjonell måte som ivaretar varslerens rettigheter. Dette er et ledelsesansvar, og mitt inntrykk er at foretakene tar dette med stort alvor. Helsepolitikk engasjerer og debatteres hyppig i ulike sammenhenger. Dette er debatter som vi ønsker deltakelse i både fra de ansatte og deres organisasjoner. Samtidig må det understrekes at den viktigste arenaen for debatt og medvirkning i et helseforetak er i den etablerte interne dialogen mellom ledelse, tillitsvalgte og den enkelte medarbeider. Hvis enkelte medarbeidere deltar i den offentlige debatt, bør det klart fremgå om de uttaler seg på vegne av virksomheten, organisasjonen eller som privatperson. Dette er viktige opplysninger for mottakerne av ytringene for å kunne bedømme innholdet, men også for virksomhetene med tanke på å unngå uklarheter knyttet til deres vurderinger og standpunkt i ulike saker. I spørsmålet fra representanten Toppe er det også bedt om at jeg som statsråd skal sørge for at de berørte får en beklagelse. Som representanten Toppe er kjent med så har jeg som eier ingen arbeidsgiverfunksjon, og vil heller ikke instruere sykehuset i denne typen spørsmål. Jeg er imidlertid kjent med at sykehusdirektør Ebbesen den 6. mars i år beklaget at e-posten kunne misforstås som en reaksjon på at de ytret seg.