Dokument nr. 15:727 (2014-2015) Innlevert: 10.03.2015 Sendt: 10.03.2015 Svart på: 17.03.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft
Karin Andersen (SV): Skal Norge klimagassutslipp ned, må nye tiltak som øker utslippene mye, hindres. Store mengder klimagasser er lagret i myr. På den 1000 dekar store Jødalsmåsan har Felleskjøpet fått lov til å ta ut torv, noe som er beregnet å gi utslipp tilsvarende 290 000 tonn CO2-ekvivalenter, eller 150 000 fossil-biler pr. år. Norge bidrar til bevaring av regnskog ute, mens i Norge er torvuttak verken konsesjonspliktig, med i klimaregnskapet eller betaler miljøavgifter. Mener ministeren dette er god klimapolitikk?
Tine Sundtoft: Tiltak og virkemidler for å redusere utslippene fra arealbruksendringer og naturbruk i Norge spiller en viktig rolle i klimapolitikken. Klimaforliket legger blant annet vekt på skogplanting for økt lagring av karbon i skog. Også tiltak rundt forvaltning av myr i Norge blir vurdert i denne sammenhengen. Myr er høyt prioritert, blant annet fordi våtmarker er viktige for mange arter. Norge har svært stor variasjon i myrtyper, samtidig er flere av disse truet som følge av inngrep og endret arealbruk. Norge har ifølge NOU 2013:10 «Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester» mistet om lag en tredjedel av myrarealet vi hadde for 80 år siden, hovedsakelig på grunn av grøfting til skogplanting, oppdyrking og andre formål som utbygging av boliger, veier og industriområder. I 2015 har regjeringen satt i gang et pilotprosjekt for restaurering av myr og Miljødirektoratet arbeider nå med å utrede tiltak i 18 myrområder i åtte fylker. Med ett unntak, ligger de utvalgte myrene i verneområder. Målet for prosjektet er at myrene skal tilbakeføres så nær som mulig til sin opprinnelige tilstand. Videre arbeid i vår og sommer vil avklare hvilke konkrete prosjekter som skal gjennomføres.Når det gjelder den konkrete saken om uttak på Jødahlsmåsan er det kommunen som er myndighet etter plan- og bygningsloven. Jeg kan derfor ikke kommentere behandlingen av denne saken spesielt. I denne saken har det også blitt klaget på konsesjonen kommunen ga tiltakshaver. Det er de faktiske utslippene av klimagasser forbundet med uttaket av torv som må legges til grunn når en skal vurdere klimabelastningen. Det er viktig også når det gjelder Jødahlsmåsan at det skilles mellom det totale lageret og det faktiske årlige utslippet. De totale nasjonale utslippene fra uttak av torv ble for 2012 rapportert til 3 400 tonn CO2-ekvivalenter. Fra og med årets rapportering for perioden 1990 til 2013 vil alle land ta i bruk nye retningslinjer for utarbeiding av klimagassregnskap som rapporteres til FN. I den forbindelse vil også utslipp forbundet med bruk av torv bli tatt med i regnskapet. Det betyr at de rapporterte utslippene fra uttak og bruk av torv vil bli høyere enn de har vært fram til i dag. Endelige utslippstall basert på de nye retningslinjene foreligger ikke. Uttak av torv reguleres av plan- og bygningsloven. Uttak ut over husbehov i landbruk (for eksempel behov som følger av alminnelig landbruksdrift på eiendommen) skal avsettes til formålet råstoffutvinning i kommuneplan. Dersom et uttak i landbruks-, natur- og friluftsområde går ut over husbehov i landbruk, kreves reguleringsplan eller dispensasjon fra kommuneplanen. Ved vesentlige virkninger for miljø og samfunn kreves reguleringsplan. Torvuttak på mer enn 1.500 dekar skal alltid konsekvensutredes. Arealformål og bestemmelser i planene er juridisk bindende. I arbeidet med plan- og bygningsloven skal kommunen følge statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. Den fastslår at kommunene skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp. I kommunens behandling av kommuneplanen og reguleringsplaner skal også naturmangfoldlovens bestemmelser om bærekraftig bruk vurderes.