Skriftleg spørsmål fra Abid Raja (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:732 (2014-2015)
Innlevert: 10.03.2015
Sendt: 11.03.2015
Svart på: 16.03.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): På hvilke måter vil statsråden legge bedre til rette for at ytringsfriheten blir større og selvsensuren mindre for kvinnelige samfunnsdebattanter i minoritetsmiljøer, og hvordan vil statsråden sørge for at de som mottar trusler får tilstrekkelig beskyttelse?

Grunngiving

Viser til VG 6. mars, der jeg leser om forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden, som blant annet har vært en sterk stemme i integreringsspørsmål og homofiles rettigheter, og som over flere år har levd med drapstrusler og sjikane. Aden opplever ikke å få nok beskyttelse fra politiet slik at hun kan fortsette å skrive bøker, besøke skoler og delta i offentlige debatter. Hun har tvert imot opplevd at politiet har bedt henne om å dempe seg i det offentlige rom og ikke provosere så kraftig med sine offentlige ytringer. At kvinner som Aden ikke får nok beskyttelse fører til at ytringsfriheten for alle minoritetskvinner innskrenkes kraftig. Det er kjent at trusler rammer minoritetskvinner særlig hardt, og det er ytringer om religion, kultur, integrering, innvandring, kjønn og legning som oftest fører til trusler.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg vil innledningsvis understreke at ytringsfriheten er en av våre viktigste verdier og den må gjelde oss alle. Personer som opplever at de er truet må melde fra til politiet. Det er politiets oppgave å beskytte personer og all lovlig virksomhet. Det fremgår direkte av politiloven. Jeg forutsetter at det enkelte politidistrikt tar denne oppgaven svært alvorlig.
Hatkriminalitet rammer personer på grunn av hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, livssyn, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne. Slik kriminalitet rammer ikke bare den enkelte, men skaper redsel og utrygghet hos alle med samme bakgrunn, og skal derfor håndteres med stort alvor av politiet. Hatmotivert kriminalitet har politisk prioritet, blant annet gjennom regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Hatkriminalitet er videre fulgt opp i Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen for 2015.
Politiets straffesakssystem er utstyrt med en registreringsfunksjon som gjør det mulig å skille ut saker der motivet for handlingen vurderes å være hatrelatert. En hensikt er å kunne ha bedre rapportering på omfang av denne type kriminalitet. En annen hensikt er å kunne gi disse sakene nødvendig prioritet, notoritet og fremdrift. I forbindelse med innføring av ny straffelov og medfølgende endringer i straffesakssystemet ser man på forbedringer av denne registreringen. Politidirektoratet har oppgitt til departementet at det vil foreligge en rapport om registrert hatkriminalitet i Norge i løpet av 1. halvår 2015.
Regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme har flere tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet som er relevante i denne sammenheng. Dette er tiltak som innebærer en bred forebyggende innsats fra ulike sektorer og aktører i samfunnet. Tiltakene omfatter blant annet arbeid for å styrke politiets tilstedeværelse på nett, samt forebyggende arbeid knyttet til diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett. Vi skal blant annet øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett, og Utdanningsdirektoratet skal utvikle en modul som spesielt tar for seg rapporteringsmuligheter og personverninnstillinger på nettet. Videre styrkes arbeidet mot hatytringer og radikalisering på internett gjennom Medietilsynets Trygg Bruk-senter.
Jeg vil også vise til at Oslo politidistrikt utvidet fra og med 1.september 2014 en eksisterende ungdomsetterforskningsgruppe ved Manglerud politistasjon, som også skal etterforske alle hatkriminalitetssaker i Oslo politidistrikt, og bygge spesialisert kunnskap og kompetanse om slik kriminalitet. Det kan i denne sammenheng nevnes at politirådet i Oslo har fremlagt Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo 2015–2018 for å styrke og videreutvikle det kriminalitetsforebyggende arbeidet på dette feltet. Politirådet i Oslo, SaLTo og kontaktforumet mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt skal samordne ressursene i arbeidet for å forebygge hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant barn, unge og voksne.