Grunngiving

Ifølge barnehageloven har bare barn mellom fire og fem år på asylmottak rett til barnehageplass. For barn under fire år, uten rett til barnehageplass, har UDI tilbud om barnebaser på asylmottak, men det er opp til hvert enkelt mottak hvordan de vil organisere tilbudet. Det er derfor svært varierende kvalitet på dette tilbudet, og noen asylmottak har ikke noe tilbud i det hele tatt. Asylmottak kan velge å kjøpe barnehageplass til barna, men dette avhenger av ledelsens vilje og mottakets økonomi, og er ikke noe barna har rett til.
Det er gode grunner til å anta at barnebasene ikke har det samme pedagogiske tilbudet som i en barnehage, og at barnas foreldre i tillegg mister mye av inkluderingen i et lokalsamfunn ved at de ikke har barna i den lokale barnehagen. Barn i asylmottak er særlig sårbare, fordi de selv og deres omsorgspersoner ofte er i en svært vanskelig og uavklart livssituasjon. Dette mener undertegnede styrker behovet for at barn i asylmottak gis den samme retten til barnehageplass som barn bosatt i en kommune.
Barneombudet har flere ganger kritisert denne forskjellsbehandlingen av barn i Norge, og mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2 i FNs barnekonvensjon. Barnehagen må regne å være en del av utdanningsløpet og barn som ikke er bosatt behandles annerledes enn andre barn i Norge. Barneombudet mener, som også undertegnede gjør, at forskjellsbehandlingen av barn er usaklig og urimelig. Barneombudet anbefaler at alle barn i Norge, uavhengig av oppholdsstatus, får den samme retten til barnehage som de i dag har til grunnskoleopplæring, og at dette enkelt lar seg gjøre ved å endre barnehagelovens § 12a slik at retten til barnehage blir helt parallell med retten til grunnskoleopplæring i § 2-1 i opplæringslova.