Dokument nr. 15:923 (2014-2015) Innlevert: 29.04.2015 Sendt: 29.04.2015 Svart på: 08.05.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Hårek Elvenes (H): I rapporten "Evaluering av politiets arbeid med seksuelle overgrep" fremgår det at Riksadvokatens sentrale mål for etterforskning av seksuallovbrudd kun i få politidistrikter er videreført som lokale mål for etterforskning av seksuallovbrudd.Hvordan vil statsråden følge opp at Riksadvokatens mål for etterforskningen blir fulgt opp i politidistriktene?
Anders Anundsen: Det påhviler politimestrene i egenskap av ledere for den lokale påtalemyndighet å se til at riksadvokatens mål og prioriteringer i straffesaksbehandlingen etterleves i det enkelte politidistrikt Disse sentrale mål og prioriteringer forplikter den enkelte politimester upåaktet av om det aktuelle mål videreføres som et lokalt mål. Riksadvokaten har i flere år vektlagt alvorlige seksuallovbrudd som ett av de sentrale, landsdekkende prioriteringene. Riksadvokaten har i sitt direktiv av 8. november 2013 pålagt bruk av skriftlige etterforskningsplaner i voldtektssaker. I riksadvokatens direktiv til politimestrene av 30. mars 2015 utvides bestemmelsen til også å gjelde andre alvorlige kriminalitetsformer, herunder saker om vold i nære relasjoner og ved seksuallovbrudd mot barn. Det er en viktig oppgave for de regionale statsadvokatembeter gjennom inspeksjoner og annen fagledelse å påse at de sentrale mål og prioriteringer etterleves i praksis. Resultatene av inspeksjonene gjøres kjent for politimestrene med en forventning om at eventuelle avvik rettes opp. Når det gjelder evalueringsrapporten representanten Elvenes viser til, reiser den en rekke problemstillinger og inneholder flere anbefalinger. Jeg legger til grunn at flere av de utfordringene evalueringen peker på, vil bli ivaretatt gjennom nærpolitireformen, der større og mer kraftfulle fagmiljøer er ett av målene. Gjennom prosjektet «Nye politidistrikter» vil Politidirektoratet blant annet vurdere politiets organisering av arbeidet med seksuelle overgrep. Vi kan imidlertid ikke vente på implementeringen av politireformen før vi handler. Flere tiltak er allerede igangsatt i politidistriktene som oppfølging av evalueringsrapporten, herunder økt bruk av personell, utstyr og kompetanse for sikring av elektroniske spor. Jeg vil også legge til at siden regjeringsskifte har regjeringen foreslått bevilget midler til at politiet kan tilføres til sammen 700 nye stillinger. Regjeringen foreslo også i Statsbudsjettet for 2015 økte bevilgninger til påtalemyndigheten og Den høyere påtalemyndighet tilsvarende i alt 68 stillinger. Ved å styrke påtalemyndigheten med i alt 51,4 millioner kroner, er vi allerede i årets budsjett i gang med oppfølgingen av anbefalingene som fremmes i Politidirektoratets rapport «Etterforskningen i politiet 2013». Derfor har også Politidirektoratet utarbeidet en overordnet plan med tiltak for utvikling av etterforskningsområdet som skal sikre riktig kapasitet og kvalitet. Fra min side blir planen fulgt opp i styringsdialogen med politiet. En slik økning av de økonomiske rammene gir et godt grunnlag for økt kvalitet. Etterforskningens posisjon i norsk politi skal styrkes og det skal utvikles et karriereløp innenfor etterforskningsfagene med ledelsesfokus, resultatorientering og god oppfølging av de som arbeider med disse sakene. Jeg er opptatt av at de som anmelder voldtekt tas på alvor gjennom hele rettsprosessen. Derfor setter vi også i gang en grundig gjennomgang av hvordan offeromsorgen kan styrkes slik at personer som anmelder voldtekt får oppfølging og tverrfaglig hjelp etter anmeldelse og frem til domsavsigelse. Jeg følger dette arbeidet tett og vil drøfte problemstillingene som stortingsrepresentanten stiller i mine jevnlige møter med politidirektøren og riksadvokaten. Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål nr. 922 om hvordan politiets bruk av etterforskningsplaner i voldtektssaker skal følges opp.