Ruth Grung (A): Under interpellasjonsdebatten om etablering av et Nasjonalt Senter for Krisepsykologi i mars i år, viste ministeren til at organisasjonsformen var en utfordring. Senteret er i dag organisert som et non-profitt AS og har gjentatte ganger prøvd å få avklart med departementet hvilken organisasjonsform som er forenlig med status som nasjonalt kompetansesenter, men uten å få svar.
Hvilken organisasjonsform mener statsråden er forenlig for et senter som ønsker å få direkte økonomisk støtte fra det offentlige?
Grunngiving
Viser til interpellasjonsdebatt i stortinget 19.mars om etablering av et Senter for Krisepsykologi som et nasjonalt kompetansesenter. Det var bred tverrpolitisk anerkjennelse av kompetansemiljøets betydning og at det er et økende behov for kompetanse i helsetjenestene og på mer forskning på behandling av alvorlig sorg og traumer.
Helseministeren viste i sitt innlegg til at "på grunn av senterets organisering som aksjeselskap har det ikke vært mulig å gi direkte økonomisk støtte til senteret fra offentlige myndigheter."
Senteret er i dag organisert som et non-profitt aksjeselskapselskap og har gjentatte ganger prøvd å få veiledning på hvilken organisasjonsform som departementet mener er forenlig med en søknad om status som nasjonalt kompetansesenter.
Store deler av kulturlivet og ideelle organisasjoner er i dag organisert som aksjeselskap med ideelt formål. Fra kompetansemiljø, slik som jusprofessor Johan Giertsen blir man anbefalt å bruke aksjeselskap med ideelt formål, fordi det er den organisasjonsformen som er best utviklet for å ivareta ulike interesser og formål, og er transparent.
Det viktige for Senter for Krisepsykologi er å få tilbakemelding på hvilke organisasjonsform som er forenlig med det å få direkte økonomisk støtte fra det offentlige og tilfredsstille de formelle kravene for å bli et nasjonalt kompetansesenter.