Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1037 (2014-2015)
Innlevert: 28.05.2015
Sendt: 29.05.2015
Svart på: 08.06.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Hvilke konkrete forespørsler har UNHCR kommet med til Norge når det gjelder behov for nødhjelp i nærområdene og uttak av kvoteflyktninger i forbindelse med flyktningkrisen i Syria i 2014 og 2015?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Spørsmålet som omhandler bistand i nærområdene hører innunder utenriksministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Svaret er derfor samordnet med Utenriksdepartementet.
Grunnlaget for norsk humanitær støtte til UNHCR i forbindelse med flyktningkrisen er FNs regionale responsplan for syriske flyktninger, som dekker flyktninger i Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt. Det er også en responsplan for støtte til internt fordrevne inne i Syria. Slike responsplaner er ment som et utgangpunkt for appell om midler, ikke bare fra Norge, men verdenssamfunnet. Andre skriftlige henvendelser, med konkrete forespørsler rettet til Norge, er ikke Utenriksdepartementet kjent med.
I møter mellom politisk ledelse/norske diplomater og representanter for UNHCR blir det fra tid til annen pekt på spesielle behov. Et eksempel på dette er en forespørsel om å finansiere UNHCRs «winterization program» for syriske flyktninger i Jordan, som Guterres fremsatte overfor Børge Brende i et møte 30. september 2014. Der ble det også oppfordret til å øke støtten til World Food Programs matvareprogam. Liknende forespørsler kan ha fremkommet i andre sammenhenger, men det understrekes at dette neppe er forespørsler som rettes til Norge alene. Det er dessuten verdt å merke seg at det er snakk om programaktiviteter som allerede er inkludert i de responsplanene UNHCR søker om støtte til.
UNHCRs håndtering av forespørsler om kvoteplasser minner om håndteringen av humanitær støtte som vist til over. UNHCR har så vidt jeg vet ikke sendt noen forespørsel til Norge om å ta imot et spesifikt antall syriske kvoteflyktninger. Så langt Justis- og beredskapsdepartementet er kjent med, gjelder det samme for andre land. UNHCR fastsetter måltall for ulike flyktningsituasjoner basert på en avveining av flyktningsituasjonens karakter, prioriteringer og kapasitet til å fremme saker, samt hva de tenker kan være realistisk å få til mht. mottakerlandenes kapasitet.
Den ordinære prosessen er at UNHCR presenterer sine måltall og prioriteringer på et årlig møte i juni/juli med alle landene som har kvoter for overføringsflyktninger eller lignende ordninger. I tillegg inviterer UNHCR noen ganger til høynivåkonferanser knyttet til spesifikke flyktningsituasjoner, slik som Syria-situasjonen. Slike måltall gjelder gjerne over en periode, og blir en stående appell som gjentas i ved ulike anledninger. Appeller kan også komme i mer ordinære høynivåmøter eller i brevs form. Heller ikke i slike tilfeller bes landene om å ta imot et spesifikt antall flyktninger, men å bidra til at måltallet kan blir oppfylt. UNHCR og gjenbosettingslandene er ellers i løpende dialog gjennom hele året.