Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:1078 (2014-2015)
Innlevert: 05.06.2015
Sendt: 05.06.2015
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Svart på: 11.06.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hvor mange ganger har regjeringen avvist eller ikke besvart krav om konsultasjon fra Sametinget, og hva er begrunnelsene for dette?

Grunngiving

Viser til ulike oppslag i NRK hvor det fremkommer at regjeringen enten ikke har besvart eller har direkte avvist krav om konsultasjon fra Sametinget i saker de mener angår det samiske folk.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Myndighetenes plikt til å konsultere Sametinget inntrer, ifølge folkeretten, når myndighetene overveier å innføre lovgivning eller administrative tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Det betyr at konsultasjonsplikten ikke inntrer i saker hvor Sametinget ber regjeringen om å innføre lovgivning eller administrative tiltak, men hvor vedkommende departement av ulike grunner ikke vurderer å gå videre med Sametingets forslag. Det vil eventuelt oppstå konsultasjonsplikt på det tidspunktet myndighetene går videre med forslaget. På samme måte er det ikke konsultasjonsplikt for nye temaer som Sametinget ønsker at myndighetene skal ta inn i en pågående prosess, men som departementet ikke vurderer å følge opp videre.
I slike saker vil det være naturlig at Sametinget får et svar fra vedkommende departement med forklaring på hvorfor departementet mener det ikke foreligger konsultasjonsplikt, og gjerne også en tilbakemelding på innholdet i saken som Sametinget har tatt opp.
Selv om det ikke er konsultasjonsplikt i en sak, er det mange gode grunner til likevel å ha dialog med Sametinget. Dialogen blir da noe annerledes enn de formaliserte konsultasjonene, hvor det for eksempel er krav om å konsultere med målsetning om å oppnå enighet. Flere departementer har etablert mer eller mindre faste møtepunkter med Sametinget. Det er positivt og vil forbedre samarbeidet mellom myndighetene og Sametinget ytterligere.
Departementet fører ikke oversikt over saker hvor Sametingets anmodninger om konsultasjoner ikke har blitt etterkommet av myndighetene. Departementet har heller ikke en fullstendig oversikt over alle saker det blir konsultert om, da konsultasjonene er det enkelte departements ansvar. Departementet har likevel en rimelig grad av oversikt, og oversender Stortinget en (ikke uttømmende) oversikt over konsultasjoner fra det foregående året i de årlige meldingene til Stortinget om Sametingets virksomhet. Basert på den informasjonen departementet sitter på, synes det klart at myndighetene konsulterer i de aller fleste sakene som Sametinget ber om konsultasjoner i.