Grunngiving

Utenriksminister Børge Brende svarte slik på mitt forrige spørsmål:

"De politiske spenningene i Burundi har økt i oppkjøringen til nasjonale og lokale valg i 2015. Etter at president Nkurunziza 25. april lanserte sitt kandidatur til presidentvalget har demonstrasjoner funnet sted i hovedstaden Bujumbura og andre byer. Politiet har slått hardt ned på demonstrantene. 18 mennesker skal være drept og flere hundre arrestert. Sosiale medier, radiostasjoner og telefonlinjer skal være stengt. Politisk motivert trakassering og vold har den siste tiden ført til at nærmere 50 000 burundiere, ifølge FN, har flyktet over grensen til nabolandene. Særlig militser som skal være tilknyttet regjeringspartiets ungdomsorganisasjon Imbonerakure, blir anklaget for å stå bak trusler og vold.
Regjeringen er svært bekymret over utviklingen i Burundi. Vi har tatt opp situasjonen med Burundis myndigheter på politisk nivå ved en rekke anledninger. Senest i et møte med Burundis ambassadør til Norge 6. mai tok vi opp regjeringens klare bekymring for utviklingen i landet, og mulige konsekvenser for videre politisk stabilitet både internt og i regionen. Det ble understreket at de ansvarlige for volden må stilles til ansvar, at rettssikkerheten i landet må ivaretas, og at burundiske myndigheter må legge forholdene til rette for frie og rettferdige valg. Det samme klare budskapet ble formidlet til Burundis utenriksminister Kavakure 23. april.
Det politiske stridsspørsmålet i Burundi er knyttet til grunnlovens bestemmelse om at en president velges av folket for fem år, og kan gjenvelges én gang. Sittende president Nkurunziza ble første gang valgt til president av nasjonalforsamlingen i Burundi i 2005, ikke direkte av folket; dette i tråd med grunnlovens bestemmelse om en overgangsperiode etter slutten på borgerkrigen i landet. Burundis grunnlovsdomstol sier i en kjennelse 5. mai at Nkurunziza har anledning til å stille til valg i 2015, da han bare en gang tidligere har blitt valgt direkte av folket. Kjennelsen bestrides blant annet av opposisjonen i landet, som også viser til at den bryter med Arusha-fredsavtalen som fastslår at ingen president kan sitte i mer enn to perioder.
Norge og likesinnede land har overfor burundiske myndigheter gitt klart uttrykk for at det i denne situasjonen påhviler dem et ansvar for å legge til rette for en politisk dialog med opposisjonen, som sikrer et fundament for frie og rettferdige valg. Fra norsk side har vi gjennom den internasjonale organisasjonen Interpeace støttet arbeid på dette området de senere årene. Norge fortsetter dialogen med burundiske myndigheter om disse spørsmålene og følger den videre utviklingen i landet tett."

Etter min mening er det ikke tilstrekkelig å gi beskjed om at de har ansvar for å føre dialog med opposisjonen. Norge må klart gi beskjed til alle som prøver å stille til valg uten å forholde seg til forhåndsbestemte spilleregler om at det er uakseptabelt.