Skriftleg spørsmål fra Tove Karoline Knutsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1228 (2014-2015)
Innlevert: 26.06.2015
Sendt: 26.06.2015
Svart på: 02.07.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tove Karoline Knutsen (A)

Spørsmål

Tove Karoline Knutsen (A): Hva er de anbefalte mengdene daglig fysisk aktivitet for 11-, 13-, 15- og 17-åringer, hvor mye beveger de samme gruppene seg faktisk i gjennomsnitt per dag, og hva er regjeringens tiltak for å øke aktivitetsnivået blant barn og unge?

Grunngiving

Vi vet at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung, og helse som voksen. Fysisk aktivitet er kilde til helse og livskvalitet. Likevel er for mange nordmenn er for lite fysisk aktive. Derfor må vi starte tidlig. Å legge til rette for mer fysisk aktivitet er en investering i barns helse, og et viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med representanten Tove Karoline Knutsen i at fysisk aktivitet er kilde til helse og livskvalitet og at grunnlaget legges tidlig. Sammenhengen mellom regelmessig fysisk aktivitet og helse – somatisk og psykisk – er godt dokumentert. Kroppen er skapt for bevegelse og den må brukes både for å utvikle og for å opprettholde viktige funksjoner. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og god helse blant barn og unge. Fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring. Generelt er anbefalingen fra helsemyndighetene at aktivitetene bør tilpasses barn og unges utviklingsnivå, være lystbetonte og legge grunnlag for livslang bevegelsesglede, samt at tiden i ro bør begrenses.
I 2014 ble nye nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og stillesitting lansert. Konkret er den helsemessige anbefalingen at barn og unge i alderen 13-17 år bør være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert, allsidig og av moderat eller høy intensitet. Minst tre ganger i uken bør aktiviteten være med høy intensitet (høy puls) og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og belaster skjelettet. Fysisk aktivitet ut over 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Nytt i anbefalingene fra 2014 er at barn og unge oppfordres til å redusere tiden i ro. Tiden i ro og langvarig stillesitting bør brytes opp med aktive pauser. For 11-åringer er anbefalt mengde minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet, men med større innslag av lekbetont fysisk utfoldelse.
Det totale aktivitetsnivået i befolkningen er lavt og stillesitting er en økende utfordring. Objektivt registrert fysisk aktivitet viser at aktivitetsnivået blant barn og unge reduseres kraftig fra ni til femtenårsalder. I niårsalderen er de fleste gutter fortsatt fysisk aktive i tråd med anbefalingene, mens det bare gjelder for 70 pst. av jentene. Blant femtenåringene er andelen fysisk aktive redusert til omtrent halvparten. Deretter fortsetter aktivitetsnået å synke fram til 20-årene og voksen alder. Kun tre av ti voksne og eldre oppfyller minimums anbefalinger til fysisk aktivitet. Dette betyr at gjennomsnittlig daglig fysisk aktivitet for barn og unge i alderen 11-17 år er lavere enn de anbefalte 60 minutter.
Jeg deler representantens bekymring over utviklingen og jeg er enig i at innsats må settes inn tidlig. Fysisk aktivitet er viktig for en god oppvekst. Fysisk aktivitet må derfor være en naturlig del av sentrale oppvekstarenaer som barnehage og skole, samtidig som fritidstilbud og nærmiljøer må gi muligheter for både organisert og spontan lek og fysisk utfoldelse.
Regjeringen vil legge til rette for sunne valg og gi arbeidet med livsstil en mer positiv vinkling. Vi må senke terskelen for hva som er godt nok. Positiv motivering i kombinasjon med strukturelle virkemidler skal gjøre det enklere å være fysisk aktiv både i dagliglivet og på fritiden. Helsedirektoratet viderefører og videreutvikler kampanjen Dine30 – hver bevegelse teller. Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling er løftet fram som et utviklingsområde i folkehelsepolitikken, jf. Meld. 34 S (2012-2013) og Meld. 19 S (2014-2015). Flere til fots eller på sykkel til skole og fritidsaktiviteter, gode muligheter for livsutfoldelse, idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ivaretas i samfunns-, areal- og transportplanleggingen, god arealforvaltning og en lokalsamfunnsutvikling som tar hensyn til ulike aldersgrupper. Regjeringens innsats på dette feltet vil generelt være knyttet til oppfølging av Nasjonal transportplan og klimaforliket, Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi, Nasjonal friluftsstrategi og friluftslivspolitikken, statlig idrettspolitikk og samarbeid med friluftsråd og frivillige organisasjoner. Å senke terskelen for barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er en av hovedprioriteringene i årets fordeling av spillemidler. Tilskuddet til lokale lag og foreninger styrkes med 40 % til totalt 294 millioner kroner. Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om friluftsliv.
Regjeringen vil legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. Mange skoler lykkes i å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene – særlig på barne- og mellomtrinnet. De utnytter handlingsrommet de har til å omdisponere tid, de integrerer fysisk aktivitet i andre fag, utnytter midttimer, friminutt og utedager, og de legger til rette for en aktiv skolevei. Dette er bra, dette må fortsette og dette er erfaringer som må komme flere skoler til nytte. I Meld. 19 S (2014-2015) Folkehelsemeldingen varsler regjeringen at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet vil få i oppdrag å systematisere og formidle gode erfaringer og eksempler og å utvikle modeller på hvordan barnehagene og skolene innenfor dagens fag- og timefordeling best kan arbeide for å sikre daglig lek og fysisk aktivitet for alle barna og elevene.
Regjeringen vil i tillegg iverksette et forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i et utvalg ungdomsskoler. Vi må møte utfordringer i ulike deler av opplæringsløpet med egnede og alderstilpassede virkemidler. Objektive tall om barn og unges fysiske aktivitet viser et dramatisk fall i aktivitetsnivå fra 9-11 til 15 årsalder. I denne perioden ser vi også at mange barn og unge slutter med organisert idrettsaktivitet. Samtidig vet vi femtenårige gutter bruker 70 pst. av våken tid i ro – mer enn det pensjonister gjør. Forsøket er viktig for å skape et godt kunnskapsgrunnlag for framtidig arbeid med kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen – og særlig på ungdomstrinnet. Vi må vite mer om hvordan tilretteleggingen bør være, og vi må sikre at ekstra tid fylles med et godt faglig innhold. Hovedutfordringen er ungdomstrinnet og her må vi ta i bruk virkemidler og metoder som treffer disse elevgruppene.