Skriftleg spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1230 (2014-2015)
Innlevert: 26.06.2015
Sendt: 29.06.2015
Svart på: 03.07.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): En person tok kontakt med følgende situasjon: han ble først permittert fra jobben i 4 uker. Deretter ble han 100 % sykemeldt i en måned av fastlegen, på grunn av kreft. Da han tok kontakt med NAV for å få sykepenger, fikk han beskjed om at han ikke har rett på sykepenger, på grunn av at han allerede hadde vært permittert i 4 uker. Han fikk derfor ikke en krone i støtte under sitt sykefravær.
Er dette en riktig tolkning av regelverket?

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Representanten Bergstøs spørsmål dreier seg om hvorvidt regelverket for sykepenger er tolket riktig i en konkret sak. Jeg vil peke på at jeg ikke har kjennskap til denne saken. Det framgår ikke av spørsmålet om vedkommende har mottatt en ytelse til livsopphold under permittering eller sykefraværet. Jeg vil derfor begrense meg til å redegjøre for regelverket på generelt grunnlag.
Det er et vilkår for rett til sykepenger fra folketrygden at man har mistet inntekt på grunn av arbeidsuførhet (funksjonsnedsettelse) som klart skyldes sykdom eller skade. Det er videre et vilkår at man har vært i arbeid i minst fire uker før man blir arbeidsufør. Likestilt med arbeid er tidsrom da man har mottatt en ytelse til livsopphold fra folketrygden, så som dagpenger, sykepenger, stønad ved barns og andre nærstående sykdom og foreldrepenger.
Retten til å få sykepenger som arbeidstaker gjelder bare så lenge man er i et arbeidsforhold, og den faller bort når arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager, jf. folketrygdloven § 8-15 annet ledd. Ved permittering over 14 dager anses arbeidsforholdet for opphørt i forhold til sykepengeretten fra og med den dagen permitteringen iverksettes. Det er en forutsetning at det er gitt lovlig varsel om permittering. Dette innebærer at en person som blir sykmeldt i en permitteringsperiode som varer over 14 dager, ikke vil ha rett til sykepenger som arbeidstaker.
Yrkesaktive som midlertidig er ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned, vil likevel kunne ha rett til sykepenger etter bestemmelsene i folketrygdloven § 8-47. Sykepenger utbetales da som hovedregel fra 15. dag, og sykepengene utgjør 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Blir man permittert og deretter sykmeldt etter at det har gått 14 dager av permitteringen, men innenfor en måned etter iverksettelse av permitteringen, vil man kunne ha rett til sykepenger etter denne bestemmelsen.
Personer som mottar dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4, har rett til sykepenger etter særlige regler i folketrygdloven § 8-49, fra og med den dagen vedkommende blir arbeidsufør. Dette gjelder også personer som mottar dagpenger under permittering. Sykepengene fastsettes da lik dagpengene per uke.
Dersom permitteringen har vart i over en måned, uten at man mottar dagpenger eller annen ytelse til livsopphold, og deretter blir sykmeldt, vil man ikke ha rett til sykepenger fra folketrygden. Det kan imidlertid foreligge rett til arbeidsavklaringspenger (AAP) fra folketrygden. AAP ytes som hovedregel til en person som har fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten, og som enten får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller etter å ha prøvd behandling eller tiltak fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.