Grunngiving

I rovviltforliket pkt. 2.1.9 står det at «Forlikspartnerne er enige om at den regionale forvaltningen og de regionale bestandsmålene av rovvilt skal evalueres innen fem år.» I forliket står det også at «Dyr på utmarksbeite har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Forlikspartene viser til den todelte målsettingen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig.» Dette viser at rovviltforliket har sitt utgangspunkt i balansen mellom rovdyrbestandene og beitenæringa. Rovviltforliket har store konsekvenser utover de miljøfaglige. Konfliktnivået har vært på et vedvarende høyt nivå, ofte på grunn av at rovdyr har forårsaket store tap av beitedyr, og gjort det umulig å opprettholde beitenæringen i mange områder. Pkt. 2. 1. 9. sier ikke at det kun er de miljøfaglige sidene av regional forvaltning og regionale bestandsmål som skal evalueres. Likevel har Norsk institutt for naturforskning blitt gitt oppdraget med evaluering av rovviltforliket, uten at andre fagmiljø eller kompetanse om rovviltpolitikkens virkninger på beitenæring, matproduksjon og lokalsamfunn er involvert i evalueringen.