Skriftleg spørsmål fra Irene Johansen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1354 (2014-2015)
Innlevert: 25.08.2015
Sendt: 26.08.2015
Svart på: 01.09.2015 av finansminister Siv Jensen

Irene Johansen (A)

Spørsmål

Irene Johansen (A): Autoretur har mottatt skriftlig oppsigelse av avtalen om innkreving av miljøgebyr fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Bilrelaterte oppgaver skal nå overføres til Skatteetaten som varsler at de ikke ønsker å fortsette ordningen med innkreving. Dette medfører en svært vanskelig situasjon for å kreve inn gebyret fra bruktbilimportører og parallellimportører.
Vil finansministeren be skatteetaten også overta innkrevingen av miljøgebyret slik at denne ordningen kan fortsette?

Grunngiving

Alle som importerer bil til Norge har ifølge Avfallsforskriften plikt til å være medlem av en landsdekkende returorganisasjon som ivaretar mottak, sanering og gjenvinning av kasserte kjøretøy. Autoretur er den eneste operative returorganisasjonen som oppfyller disse kravene i dag.
Fra 2007 har bilbransjen hatt ansvaret for bilvrakordningen og bilimportørene opprettet derfor Autoretur for å ta seg av oppgaven.
Autoreturs virksomhet er svært viktig for å få en god håndtering av kasserte kjøretøy og for å oppfylle internasjonale og nasjonale miljøkrav.
Autoretur er en nonprofitt organisasjon. For den praktiske gjennomføringen, har Autoretur avtale med tre hovedoperatører om innsamling og gjenvinning av vrakede kjøretøy. De tre hovedoperatørene har avtaler med et nettverk av biloppsamlere. Autoretur har et ansvar for å dokumentere at gjenvinningskravene oppfylles. Det fremgår av ELV-direktivet og den tilhørende norske avfallsforskriften at kravene fra 01.01.2015 blir 95 % av bilens vekt hvor minst 85 % skal være materialgjenvinning. Kun 10 % kan energigjenvinnes, dvs. brennes for produksjon av energi. Autoretur krever inn miljøgebyr fra medlemmene for å dekke løpende driftskostnader forbundet med returordningen. Pr. i dag er den på 50 kr. pr importerte bil, men beløpet kan bli endret. Dette miljøgebyret innkrever Toll- og avgiftsdirektoratet sammen med de andre avgiftene som de krever inn. Nå blir innkrevingen av særavgiftene overført til Skatteetaten og det vil derfor være naturlig og mest fornuftig at Skatteetaten også overtar innkrevingen av dette miljøgebyret. Det har de sagt nei til.
Om ikke det skjer, vil denne gode returvirksomheten få store utfordringer i forhold til å fortsette virksomheten slik den har fungert til nå.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Bakgrunnen for etableringen av returselskapene er produsentansvaret i avfallsforskriften knyttet til innsamling av avfall. Oppkreving av gebyr for returselskapene er således ikke en statlig oppgave, men noe som påhviler det enkelte returselskap. Toll- og avgiftsetatens innkreving av gebyrene gjøres på bakgrunn av inngåtte avtaler med enkelte returselskaper. Toll- og avgiftsetaten har ingen kontrolloppgaver ved innkrevingen av miljøgebyr og aktiviteten er ikke del av etatens pålagte oppgaver. Fordi innkrevingen ikke er en statlig oppgave har etaten mottatt vederlag for innkrevingsarbeidet.
Toll- og avgiftsetaten har, som det fremgår av spørsmålet, sagt opp avtalene etaten har med returselskaper om å kreve inn miljøgebyr. Det er flere grunner til at disse avtalene nå har blitt sagt opp. Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) opplyser at det i dag er utfordringer med feildeklarering og feilfakturering av gebyrene. Etaten har for eksempel ikke innsikt i om en importør er medlem av et aktuelt returselskap eller ikke. Dette, sammen med at enkelte importørene ofte ikke selv vet hvilket returselskap de er medlem av, fører til feildeklareringer og feilfaktureringer. Feildeklarering av gebyrer og påfølgende feilfakturering må løses mellom den enkelte importør og returselskapet. TAD anslår at behovet for å rydde opp i feildeklareringer og feilfaktureringer påfører bransjen vesentlige merkostnader. TAD mener også ordningen fører til forskjellsbehandling av returselskapene. Selskapene som har avtale med etaten blir i stor grad «automatisk» valgt av importører. Dette vanskeliggjør konkurransesituasjonen for returselskaper uten avtale med etaten.
TAD har videre opplyst at flere returselskaper ikke har avtale med Toll- og avgiftsetaten. Disse selskapene krever inn gebyrene selv. De henter selv nødvendig informasjon til fakturering av sine medlemmer fra Statistisk Sentralbyrå, som har tilgang til etatens inn- og utførselssystem. TAD mener det ikke bør være problematisk at returselskapene som i dag kjøper sine innkrevingstjenester fra Toll- og avgiftsetaten, på lik linje med de øvrige returselskapene, selv skal stå for innkrevingen av gebyrene. TAD har i forbindelse med oppsigelsen av avtalen informert selskapene om hvordan de selv kan kreve inn miljøgebyr.
I det konkrete tilfellet, Autoretur, er det ikke risiko for feildeklarering og feilfakturering da det kun er etablert ett returselskap for sanering, retur og kassering av kjøretøy. Ved vurderingen av fremtiden til dagens ordning, vurderte imidlertid direktoratet helheten i etatens innkreving av miljøgebyrer. På bakgrunn av de uheldige konsekvensene avtalene i dag har og at flere returselskaper selv står for innkrevingen, mener direktoratet at det er mest hensiktsmessig og riktig at ordningen opphører og at avtalene sies opp.
Jeg deler Toll- og avgiftsdirektoratets vurderinger. Dette er en privat oppgave som bransjen like gjerne kan utføre selv. Det er ingen åpenbar grunn for at departementet pålegger skatte- og avgiftsmyndighetene å påta seg slike oppgaver for private virksomheter.