Skriftleg spørsmål fra Janne Sjelmo Nordås (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1371 (2014-2015)
Innlevert: 28.08.2015
Sendt: 28.08.2015
Svart på: 04.09.2015 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Janne Sjelmo Nordås (Sp)

Spørsmål

Janne Sjelmo Nordås (Sp): Hvilke vurderinger vil kunne grunngi en eventuell flytting av kystvaktbasen?

Grunngiving

Selv om regjeringen viser til arbeidet med ny langtidsplan, må det være mulig å svare på om det har skjedd endringer i trusselbildet og/eller behovet som medfører en eventuell endring av Kystvakta.
Kystvakta har en politimester som øverste sjef av naturlige påtalegrunner vedrørende ressurskontroll. En eventuell samlokalisering med Marinen kan være i strid med grunnloven, og det bør derfor allerede nå være mulig å svare på om man vurderer en slik flytting. Det er heller ingen som har lagt fram noe regnestykke som tilsier at det er økonomiske fordeler med å legge basen til Bergen. I dag er det ingen andre steder i Norge som kan huse Kystvakta uten at det bygges nye kaianlegg og fasiliteter på land enn Sortland. Selv om denne lokasjonen også krever utvidelser.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Som også informert om i mitt svar på spørsmål nr. 1324, i brev til Stortingets president datert 26. august, er det på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe om hvilke konklusjoner regjeringen vil trekke knyttet til Forsvarets fremtidige baser. Regjeringen vil fremme forslag om en helhetlig plan for forsvarssektorens utvikling, som presenterer langsiktige forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå for forsvarssektoren, samt angir fremtidig innretning av Forsvaret med tilhørende økonomiske og strukturelle rammer.
Kystvaktloven, som ble innført i 1997, stadfester Kystvakten (KV) som en del av det militære forsvar og KVs fartøyer inngår som del av Forsvarets fartøystruktur. KV har følgelig militær sjef, og ikke en politimester som øverste sjef, og en eventuell samlokalisering med Marinen vil ikke være grunnlovsstridig, slik representanten Sjelmo Nordås anfører i sin begrunnelse. En eventuell samlokalisering vil heller ikke være i strid med andre lover eller bestemmelser. Kystvaktloven og Kystvaktinstruksen regulerer KVs oppgaver og hjemmel for utøvelse av politimyndighet, herunder at KV ved etterforskning og anvendelse av straffeprosessuelle tvangsmidler innenfor territorialgrensen er underlagt stedlig påtalemyndighet. Utenfor territorialgrensen vil KV være underlagt påtalemyndighet utpekt av Riksadvokaten eller vedkommende statsadvokat i utførelsen av tilsvarende oppgaver. Kystvakten er statens viktigste myndighetshåndhever på havet og utfører sitt virke i hele Norges ansvarsområde. I en tid hvor de isfrie områdene i nord blir stadig større og skipstrafikken tiltar, øker også Kystvaktens utfordringer og patruljeområder. KV er primær myndighetsutøver i norske jurisdiksjonsområder innenfor fiskerikontroll, og samarbeider nært med fiskerimyndighetene for å sikre best mulig ressurskontroll. Kystvakten har videre lovfestede oppgaver innenfor suverenitetshevdelse, tolloppsyn, miljøoppsyn, redningsaksjoner, anløpskontroll samt en rekke andre oppgaver som er definert i Kystvaktloven. KVs virksomhet utføres i samarbeid med de berørte etater. For å kunne utføre enkelte av disse oppgavene på en effektiv måte, har KV politimyndighet med hjemmel i denne loven.