Skriftleg spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1395 (2014-2015)
Innlevert: 03.09.2015
Sendt: 03.09.2015
Svart på: 10.09.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): I sykehusene praktiseres stor offentlighet rundt alvorlige hendelser. Systemene er bygget for å lære av feil som gjøres, for å hindre gjentakelser som er til skade for de som bruker tjenestene. Mens Trondheim kommune deler slik informasjon for sykehjem og hjemmetjeneste, er Bergen og Oslo tilbakeholdne.
På hvilken måte vil statsråden sikre at offentligheten får innsyn i alvorlige hendelser, hos offentlige og private aktører, uten å skape frykt for rapportering?

Grunngiving

Adresseavisen skrev nylig om over 1700 alvorlige hendelser i eldreomsorgen i Trondheim. på forespørsel fra samme avis har både Oslo og Bergen avslått det samme. Ifølge Klassekampen er det over 6000 alvorlige hendelser i Oslo, og da er kun de offentlige sykehusene med i beregningen, for kommersielle aktører finnes ikke samme rapportering til kommunen.
Bergen kommune har heller ikke vært villig til å gi fullt innsyn, dette kan potensielt bidra til at alvorlige forhold ikke får den oppmerksomheten som skal til for å sikre at feil blir tatt tak i, og at de ikke gjentas unødig. Våre eldre fortjener størst mulig sikkerhet, og best mulig behandling og omsorg.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Spørsmålet fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken omhandler ulik praksis mellom Trondheim, Bergen og Oslo hva gjelder innsyn i alvorlige hendelser i sykehjem og hjemmetjenestene.

Om avviksrapportering innad i kommunene

Etter helsetilsynsloven plikter alle som yter helse- og omsorgstjenester å etablere internkontrollsystemer, og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Det nærmere innholdet i internkontrollen følger av forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Kommunen skal bl.a. skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. Registrering av avvik og åpenhet internt i den enkelte kommune om avvik er etter min vurdering en naturlig forutsetning for å kunne planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomhet i tråd med internkontrollforskriften. Hvor detaljert internkontrollen skal dokumenteres vil imidlertid avhenge av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
Tilsyn har dessverre påvist svikt i oppfyllelse av grunnleggende krav til styring og internkontroll både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. Dette er blant annet en av grunnene til at jeg om kort tid vil sende på høring en ny forskrift som skal videreføre dagens internkontrollforskrift, men hvor det går tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetenes styringssystem. Lovbestemte krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet vil også utdypes nærmere i forskriften. En slik tydeliggjøring av regelverket vil forhåpentligvis være et bidrag til å oppnå en mer lik og lovlig praksis i de ulike kommunene i landet.

Innsyn etter offentlighetsloven

Personer og virksomheter som ber om innsyn og som ikke er part, må bruke offentlighetslovens regler for å få innsyn i dokumenter i offentlige virksomheter. I dette tilfellet er det rapportering om hendelser, og disse rapporteringene går inn til en kommune. Departement har ingen rolle når det gjelder innsynsbegjæringer i kommunene, og kan ikke pålegge kommunene å anvende offentlighet i disse sakene.

Om åpenhet og melding til tilsynsmyndigheten

Når det gjelder plikt til å rapportere avvik til tilsynsmyndigheten og Kunnskapssenteret, er dagens regelverk ulikt for spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 plikter helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten straks å sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om ”betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen” og ”hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.”
Videre pålegger spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks å varsle Statens helsetilsyn om ”alvorlige hendelser”. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko.
Hovedformålet bak bestemmelsene er å bedre pasient- og brukersikkerheten. Bestemmelsene gjelder imidlertid bare for spesialisthelsetjenesten, og det finnes ingen tilsvarende bestemmelser for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Den 15. november 2013 gav Solberg-regjeringen Arianson-utvalget i tilleggsmandat oppdrag om å utrede om melde- og varslingsplikten etter henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3a også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Arianson-utvalget skal vurdere hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten skal følges opp av samfunnet. Utvalget har frist til 1. november med å legge frem sin utredning.

Generelt om kommunenes kvalitetsarbeid

Jeg vil i ulike sammenhenger oppfordre kommunene til selv å iverksette granskinger, evalueringer og etterspørre kvaliteten på egne tjenester. Her kan kommunene lære av egne erfaringer og av hverandre. Det er viktig at kommunene gransker, evaluerer og vurderer sitt eget tilbud i samarbeid med brukerne og de pårørende, og ikke unnlater å gjøre dette i påvente av innføring av aktuelle nye plikter i lovgivningen. Etter min mening er det viktig for kvaliteten på tjenestene og pasient- og brukersikkerheten at det er åpenhet om kvalitet og uønskede hendelser. Regjering har blant annet vektlagt dette i melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet og oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Sykehussektoren har allerede kommet et stykke på vei. Jeg vil også oppfordre kommunestyrene til å etterspørre redegjørelser, tilsynsrapporter og data om kvalitet i egne tjenester. Det er viktig at det politiske ledelsesnivået i kommunene å følger opp sine tjenester.
Kvalitet og pasientsikkerhet er avgjørende for å skape pasientens helsetjeneste. Derfor vil jeg også i år legger frem Årlig meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet for Stortinget. Formålet er å legge til rette for en bred og åpen diskusjon om status og utfordringer i norske helse- og omsorgstjenester. Å sikre trygge og gode tjenester og å unngå skader og uønskede hendelser er grunnleggende i pasientens helsetjeneste. God ledelsesforankring på alle nivå og et system og en kultur som stimulerer til læring og forbedring, er avgjørende for å lykkes. Åpenhet om uønskede hendelser og kvalitet er en viktig i dette arbeidet. Jeg mener at vi ved å legge frem Årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet til behandling i Stortinget, går foran når det gjelder den tenkningen, og jeg håper at kommunene følger etter på dette området.