Skriftleg spørsmål fra Terje Aasland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:64 (2015-2016)
Innlevert: 14.10.2015
Sendt: 15.10.2015
Svart på: 22.10.2015 av olje- og energiminister Tord Lien

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Er statsråden kjent med tilfeller av at selskapene på sokkelen utsetter lønnsomme tidskritiske prosjekter slik situasjonen har blitt på norsk sokkel, og kan statsråden gi en liste over investeringsprosjekter for økt utvinning som må gjennomføres i løpet av det kommende året?

Grunngiving

Utviklingen på norsk sokkel gir grunn til bekymring for hvorvidt tidskritiske investeringer for økt utvinning kan bli gjennomført. God ressursforvaltning tilsier at lønnsomme prosjekter for økt utvinning gjennomføres.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Investeringsnivået på norsk sokkel er høyt - både absolutt og i historisk perspektiv. Samtidig har næringen de siste årene vært preget av sterkt økende kostnader og press på selskapenes lønnsomhet. Regjeringen har stor oppmerksomhet på å legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes og på å støtte opp under næringens arbeid med omstilling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle løsninger. Jeg forventer at rettighetshaverne driver sine felt mest mulig effektivt og gjennomfører alle lønnsomme investeringer og alle lønnsomme tiltak for økt utvinning. Det betyr også at ressurser må utnyttes før det er for sent.
Behovet for nye investeringer og tiltak på felt i drift er omtalt i Prop. 114 S (2014-2015) om utbygging av Johan Sverdrup-feltet og status for olje- og gassvirksomheten, behandlet av Stortinget i juni 2015. For å øke olje- og gassutvinningen på norsk sokkel ytterligere, har rettighetshaverne i de ulike feltene konkretisert en rekke prosjekter for økt utvinning og forlenget levetid. Ved fremleggelsen av Prop. 114 S (2014-2015) var det 160 slike prosjekter i utrednings- eller planleggingsfasen. Tiltakene spenner fra nye produksjonsbrønner til nye produksjonsplattformer. Felles for tiltakene er at de krever at rettighetshaverne tar nye investeringsbeslutninger. Mange prosjekter for økt utvinning er svært lønnsomme og robuste. Andre er det ikke.
Lønnsomheten er avhengig av utviklingen i oljepris, kostnadsnivå og teknologi. Allerede før fallet i oljeprisen, igangsatte aktørene i næringen tiltak for å øke effektiviteten. Tiltakene ventes å få en tiltakende virkning. Videre er det viktig at næringen og forskningsmiljøer går sammen for å utvikle bedre løsninger. I statsbudsjettet for 2016 styrker regjeringen satsingen på forskning og utvikling, blant annet gjennom Petromaks II og DEMO 2000-programmet. Dette vil kunne bidra til at flere prosjekter kan realiseres.
I rammeverket for petroleumsvirksomheten er det en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom myndighetene og næringen. Myndighetene styrer gjennom tydelige og forutsigbare rammer. Innenfor disse rammene er det oljeselskapene som har ansvaret for den daglige driften av feltene og som fatter de kommersielle beslutningene i alle faser av et felts levetid.
Petroleumsmyndighetene følger opp at selskapene legger vekt på langsiktige løsninger, oppsidemuligheter, samdrifts- og stordriftsfordeler og at ressurser ikke går tapt. For å oppnå dette må produktiviteten i næringen opp. De tiltak som er iverksatt for å bidra til dette er positive. Samtidig følger myndighetene opp at kostnadskutt ikke medfører at tidskritiske ressurser ikke blir utnyttet.