Skriftleg spørsmål fra Iselin Nybø (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:87 (2015-2016)
Innlevert: 21.10.2015
Sendt: 21.10.2015
Svart på: 28.10.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hvilke virkemidler bruker myndighetene i dag for å bekjempe hets og trakassering mot kvinner som deltar i offentlige debatter, og hvilke ytterligere virkemidler vil statsråden vurdere for å redusere dette alvorlige problemet?

Grunngiving

Ytringsfrihet er en bærebjelke i et liberalt, demokratisk samfunn. Det er avgjørende for en åpen og opplyst debatt om viktige samfunnsspørsmål at alle har mulighet til å delta med sin innsikt og sine synspunkter på aktuelle spørsmål, uten frykt for represalier og sanksjoner. Det dreier seg ikke bare om at staten ikke skal legge begrensninger på hvilke ytringer som er lovlige og hvem som lovlig kan ytre seg. Like viktig er det at samfunnet skal sørge for at folk er i stand til å benytte seg av ytringsfriheten på en konstruktiv måte, gjennom utdanning, offentlig tilgjengelig informasjon, mediemangfold og mye annet, slik også grunnloven slår fast.
Det er flere grupper som av ulike årsaker kan føle at deres ytringsfrihet er begrenset. Det kan for eksempel dreie seg om sosial kontroll i religiøse grupperinger, press fra arbeidsgivere eller frykt for negative reaksjoner fra omverdenen. Blant de mest alvorlige begrensningene på ytringsfriheten i Norge i dag, er den sjikanen og trakasseringen mange kvinner som ytrer seg offentlig, spesielt om kontroversielle temaer, risikerer å bli utsatt for. Det kan dreie seg om anonyme eposter med grovt sjikanerende innhold, regelrette trusler på sosiale medier eller uønskede seksuelle tilnærminger, for å nevne noen eksempler.
Mange kvinner har sterke og tydelige stemmer i offentligheten, og gir regelmessig viktige bidrag til mange debatter. Flere av disse deltar også i debatten om dette konkrete problemet. Uttalelser som «dette må man dessverre forvente om man som kvinne skal stå frem i offentligheten» går igjen.
Flere medier har bidratt til å sette søkelys på problemet, gjennom dokumentarer og reportasjer som både viser omfanget og alvorligheten av hetsen mange kvinner utsettes for. Det er også godt kjent at mange redaksjoner som arbeider med debattstoff har problemer med å innhente kvinnelige stemmer. Det er rimelig å anta at risikoen for å bli utsatt for hets og sjikane er en del av årsaken til dette.
Slik trakassering er alvorlig, både rent personlig for de som blir utsatt for den, men også fordi samfunnet går glipp av viktige perspektiver og viktig kunnskap når kvinner velger å takke nei til å delta i ordskiftet.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg er enig med representanten Nybø om at ytringsfriheten er en bærebjelke i et liberalt demokratisk samfunn. Ytringsfriheten står sterkt i Norge og vi skal fortsatt verne om den. I et samfunn som er basert på demokratiske verdier og universelle menneskerettigheter, skal det ikke spres eller oppfordres til hets og trakassering i Norge. Hets og trakassering mot personer som deltar i den offentlige debatten mener jeg er å anse som hatefulle ytringer. Dette er ytringer som begrenser den enkeltes muligheter til å delta i den offentlige debatten og som dermed begrenser det offentlige ordskiftet. Hatefulle ytringer skader ikke bare de som rammes, enten det er enkeltpersoner eller grupper av personer, men også samfunnet forøvrig.
Norsk lov forbyr enkelte former for alvorlige hatefulle ytringer. Diskriminerende eller hatefulle ytringer rammes av straffeloven § 185. I tillegg heter det etter straffeloven § 77 at det «ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det legges særlig vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, om den er skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap og om den har karakter av mishandling».
Politiets straffesakssystem er nå utstyrt med en registreringsfunksjon som gjør det mulig å skille ut saker der motivet for handlingen vurderes å være hatrelatert. Hatkriminalitet er fulgt opp i Riksadvokatens mål og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen i 2015. Oslo politidistrikt har fra 1. september 2014 utvidet kapasiteten i en ungdomsetterforskningsgruppe som er etablert ved Manglerud politistasjon. Gruppen skal etterforske alle hatkriminalitetssaker i Oslo politidistrikt, og bygge opp spesialisert kunnskap og kompetanse på slik kriminalitet. Jeg vil i denne sammenheng også vise til at det etter diskrimineringslovgivningen er forbudt å trakassere på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Trakassering er definert som handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Likestillingsloven § 8 forbyr i tillegg seksuell trakassering.
Et sterkt og godt håndhevingsapparat er viktig for en god og effektiv håndheving av loven. Mitt departement har igangsatt en utredning av dagens håndhevingsapparat. Utredningen tar sikte på å skille lovhåndheverrollen og pådriverrollen. Det er også et siktemål med utredningen å styrke lovhåndhevingen.
Regjeringen er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer på grunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Arbeidet mot hatefulle ytringer er derfor satt høyt på dagsorden og jeg har ansvar for å koordinere dette arbeidet. Vi har oppnevnt et statssekretærutvalg som blant annet skal følge opp forslagene som fremkom på regjeringens rundebordskonferanse om hatefulle ytringer i 2014. Blant de omforente tiltakene kan nevnes behovet for mer kunnskap og forskning, arbeidet i samfunnsinstitusjoner som barnehage og skole, innsats lokalt i samarbeid med frivilligheten og enkeltindivider og holdningsskapende arbeid.
Jeg vil også nevne at en del tiltak for å bekjempe hatefulle ytringer allerede er iverksatt.
I 2014 og 2015 har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bidratt med midler til den nasjonale Stopp hatprat-kampanjen som er tilknyttet Europarådets kampanje Young people combatting hate speech online. Midlene benyttes til sosiale møteplasser og informasjonsarbeid som skal støtte ungdom og grupper som i større grad enn andre utsettes for trakassering og diskriminering på internett.
Arbeidet mot hatefulle ytringer må også ses i sammenheng med arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme. I Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, er det flere tiltak som retter seg mot hatefulle ytringer som: Tiltak 24 – styrke politiets tilstedeværelse på internett, tiltak 25 – forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett, tiltak 26 – forebygging av hatretorikk, tiltak 27 – øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett og tiltak 28 – styrke arbeidet mot hatefulle ytringer og radikalisering på internett.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt midler til informasjonstiltak mot antisemittisme. Ett av tiltakene i planen er oppnevning av Jødiske veivisere, som skal drive informasjonsarbeid rettet mot ungdom for å motarbeide negative holdninger og ytringer og forbedre deres kunnskap om og forståelse av det å være jøde. Konseptet jødiske veivisere er inspirert av samiske veivisere. I tillegg er regjeringen i gang med et arbeid med handlingsplan mot antisemittisme.
Politihøgskolens studietilbud Kulturforståelse og mangfold skal styrke studentenes kompetanse om blant annet hatrelatert kriminalitet. Temaet står også sentralt i Politihøgskolens grunnutdanning i forebyggende polititjeneste. Videre er politiets straffesakssystem utstyrt med en registreringsfunksjon som gjør det mulig å skille ut saker der motivet for handlingen vurderes å være hatrelatert.
Til tross for mange gode tiltak trenger vi mer kunnskap om hatefulle ytringer, om hvem som rammes på hvilken måte, hvem som fremsetter slike ytringer og hvordan vi kan forbygge hatefulle ytringer. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har derfor i høst fått i oppdrag å foreta en systematisk gjennomgang av eksisterende tiltak, kunnskap og forskning på feltet. Deres rapport vil foreligge 1. juni 2016, og vil danne grunnlag for videre arbeid på feltet. I statsbudsjettet for 2016 har regjeringen også foreslått å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget ytterligere.
Gjennom pågående tiltak og forslag til videre innsats mener jeg at regjeringen nå er godt i gang med å bidra inn i arbeidet for å bekjempe hatefulle ytringer. Dette er et arbeid som ikke kan løses av offentlige myndigheter alene, men vi har alle et felles ansvar for å skape et godt og trygt samfunn.