Skriftleg spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:127 (2015-2016)
Innlevert: 29.10.2015
Sendt: 29.10.2015
Svart på: 05.11.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Jeg har blitt kontaktet av en ung kvinne og hennes foreldre vedrørende avslag på nødvendig bo- og behandlingstilbud innen kommunal psykisk helsetjeneste i en kommune i Akershus.
Kan helse- og omsorgsministeren svare meg på om kommuner har mulighet til å fraskrive seg faglig og økonomisk ansvar for mennesker med moderat til omfattende omsorgs- og behandlingsbehov innen psykisk helse?

Grunngiving

Pasienten er en ung kvinne på 26 år med hele 10 år bak seg innen psykisk helsevern. Hun har siden september 2014 vært beboer/pasient ved et bo- og behandlingssenter i regi av spesialhelsetjenesten men er planlagt utskrevet november 2015.
Forut for nevnte opphold hadde hun i flere år bostedsadresse i gjeldende kommune. Denne leiligheten solgte hun i 2014 da hun innså at hun hadde et større omsorgsbehov. Årsskiftet 2014/2015 søkte hun om døgnkontinuerlig bo- og behandlingstilbud i nevnte kommune og fikk mars 2015 avslag begrunnet i at hun har sagt hun ikke vil bo i kommunen. Dette medfører ikke riktighet.
Det riktige er altså at hun ikke lenger har en bolig der.
Ifølge mine kunnskaper sier Helse- og omsorgstjenesteloven § 3.1 og Rundskriv 1- 43/99 fra Helse- og omsorgsdepartementet at bostedskommunen forut for innleggelse i spesialisthelsetjenesten eller den kommunen pasienten ønsker å flytte til har ansvar for å tilby rett og nødvendig helsehjelp.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg kan bekrefte at stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos har rett i at den kommunen pasienten ønsker å bo i eller flytte til, også vil ha et ansvar for å sikre denne pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Som representanten er inne på, følger det av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd at kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunens ansvar gjelder uavhengig av hvorfor pasienten måtte oppholde seg i kommunen. Det er altså ikke noe krav om at pasienten har boligadresse i kommunen.
Det er videre på det rene at mennesker med store tjenestebehov har den samme rett til å flytte og bosette seg i den kommunen han eller hun ønsker, på samme måte som andre innbyggere i riket. Rundskriv I-43/99, som representanten viser til, tar nettopp utgangspunkt i de situasjoner der tjenestemottakeren er avhengig av at et tjenestetilbud står klart i den kommunen de ønsker å flytte til. Rundskrivet, som enda er gjeldende, slår derfor fast at en kommune ikke kan avvise eller avslå en søknad om tjenester med den begrunnelse at vedkommende ikke bor eller oppholder seg i kommunen på søknadstidspunktet. Søknaden må behandles på ordinær måte, og kommunen må innen de rammer regelverket setter vurdere søkerens behov for helse- og omsorgstjenester, og disse tjenestenes form og omfang.
For ordens skyld gjør jeg avslutningsvis oppmerksom på at den type avslag denne pasienten har fått, kan påklages til fylkesmannen etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighets-loven.