Skriftleg spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:145 (2015-2016)
Innlevert: 02.11.2015
Sendt: 03.11.2015
Svart på: 13.11.2015 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Hva vil forsvarsministeren gjøre for å forebygge seksuell trakassering og bedre holdninger til kvinner i Forsvaret i forkant av at det første kullet med vernepliktige kvinner skal avtjene førstegangstjeneste neste år?

Grunngiving

Et sentralt råd fra den ferske rapporten fra Vernepliktsutvalget til regjeringen er å legge langt bedre til rette for kvinner i førstegangstjeneste. Det har kommet historier om en kultur som tillater en diskriminerende og seksualisert språkbruk, som særlig rammer kvinner.
Utvalget skriver at:

«Ved innføringen av allmenn verneplikt må Forsvarets kultur og holdninger tas på alvor av ledere på alle nivå. Eksisterende holdninger til kvinner må gjennomgås. Det må sees kritisk på språkbruk, særlig gjelder dette en type seksualisert språkbruk som ikke hører hjemme i et moderne samfunn.»

Neste år kommer det første kullet med vernepliktige kvinner inn i førstegangstjenesten. Det er avgjørende at det i forkant av dette blir tatt grep for å rydde opp i ukultur og manglende likestilling i Forsvaret.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg er opptatt av at kvinner som tjenestegjør i Forsvaret skal tas imot og behandles på lik linje med sine mannlige kolleger. Ingen skal tåle nedverdigende og respektløs adferd eller holdninger. Slik negativ opptreden påvirker dessuten den enkeltes motivasjon, hele arbeidsmiljøet og utførelsen av oppdrag. Mobbing og seksuell trakassering er svært viktige temaer, som gis stor politisk oppmerksomhet i dialogen med Forsvaret, og i møter med arbeidstakerorganisasjonene.
Kvinner er ikke et nytt fenomen i Forsvaret. Stortinget vedtok full yrkesmessig likestilling mellom kjønnene i 1984. Norge ble med dette også et av de første landene som åpnet for kvinner i stridende stillinger. Loven om allmenn verneplikt bidrar nå til å fjerne den siste skansen i det norske lovverket som var kjønnssegregert. Juridisk sett var dette et viktig grep for å bidra til et mer likestilt forsvar. Samtidig legger loven om allmenn verneplikt til rette for et styrket kompetansemangfold, og gir Forsvaret mulighet til å kunne rekruttere blant de beste og mest motiverte. Forsvaret er avhengig av rett kompetanse for å løse sine oppgaver, og trenger å rekruttere fra hele befolkningen.
Dessverre er det slik at mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret forekommer. Dette er noe vi gjerne skulle vært foruten, og ett tilfelle er ett for mye. Alt personell i Forsvaret har ansvar for å verne om Forsvarets kjerneverdier og som et minimum følge de etiske retningslinjene for forventet og akseptert adferd. Samtidig har jeg klare forventninger til at ledere på alle nivåer går foran som gode forbilder tar ansvar for den kulturen de leder. Særlig har lederen et ansvar for å forhindre kommunikasjons- og samhandlingsformer som virker ekskluderende og støtende på grupper og enkeltindivider.
Innføringen av allmenn verneplikt legger til rette for et forsterket mangfold, der tradisjonell forsvarskultur i større grad utfordres av nye perspektiver, idealer og rollemodeller. Det er uansett Forsvarets ansvar å sørge for at nytt personell integreres på en god måte og i tråd med Forsvarets kjerneverdier.
Ny forskning utført i Forsvaret viser at økt samhandling mellom menn og kvinner gjør menn mer positive til kvinnelig deltakelse. Dette inntrykket understøttes av forskning som viser positive effekter ved at menn og kvinner deler fellesrom. Tall fra Forsvarets sesjon tilsier en økt andel kvinner som møter til førstegangstjeneste fra juli 2016. Målet er at økt kvinneandel vil ha en positiv effekt på organisasjonskulturen, bidra til et mer likestilt Forsvar og et mer likestilt Norge.
Det er svært mange unge i tjeneste som gjør en utmerket jobb gjennom førstegangstjeneste og verving. Verneplikts- og medarbeiderundersøkelsen i Forsvaret har over lengre tid gitt oss gode tall for å understøtte vår kunnskap om alle former for mobbing i Forsvaret. I Vernepliktsundersøkelsene for 2013 og 2014 rapporterer 17 % av kvinnene at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Dette er en betydelig reduksjon fra 2012 da andelen var på 23 %. Samtidig er det en liten økning i det totale antallet som oppgir at de blir utsatt for seksuell trakassering i førstegangstjenesten, fra 5 % i 2013 til 7 % i 2014. Denne økningen forklares ved at noen flere menn svarer at de har blitt utsatt for seksuell trakassering, fra 2 % til 3 %. Forsvaret har selv iverksatt forskning for å finne årsaker og utarbeide tiltak på dette området.
Vernepliktsundersøkelsen for 2014 viser videre høy trivsel blant de vernepliktige. 82 % av de spurte oppgir at de trives ganske eller meget godt i Forsvaret. Dette er det beste resultatet som er rapportert noensinne. Kvinner trives i større grad enn menn. Nær ni av ti spurte kvinner oppgir at de trives godt i Forsvaret (88 %), mens for menn er andelen åtte av ti (80 %).
Forsvarsdepartementet har de siste årene finansiert en rekke studier og forskningsprosjekter som har bidratt til å gi ny kunnskap om temaene mobbing og seksuell trakassering. Dette arbeidet følges opp i 2016, med ny forskning som har til hensikt å ytterligere identifisere og adressere årsaker til mobbing og seksuell trakassering. Forsvaret jobber i tillegg med å utarbeide konkrete retningslinjer for etablering og evaluering av tiltak for å motvirke ekskluderende og diskriminerende språk, symbolbruk og annen kulturell praksis.
Gjennomføringsplanen til Forsvaret for innføring av allmenn verneplikt har spesielt fokus på fem tiltaksområder; kommunikasjon, kompetansekrav og seleksjonskriterier, eiendom, bygg og anlegg (EBA), personlig bekledning og utstyr (PBU), samt organisasjonskultur og ledelse. God og målrettet kommunikasjon med de kommende vernepliktige og deres foreldre er vesentlig.
Videre sees det på sammenhengen mellom krav til kompetanse og det soldatene selekteres på, da dette er avgjørende for hvem som skal tjenestegjøre. Bygningsmessige fasiliteter som har en mer lik standard, og er tilpasset begge kjønn og en jevnere kjønnsbalanse er også grunnleggende. Det samme gjelder for personlig bekledning og utstyr. I tillegg må det kontinuerlig jobbes systematisk og målrettet med organisasjonskultur og ledelse. På sistnevnte område har FD særskilt utfordret Forsvaret på tre områder; konkrete tiltak basert på forskning og erfaringer, lederskap på lavere nivå og aktiv policy og styringsdokumenter som er relevante på lokalt nivå.
Forsvarets utdanningsprogrammer blir kontinuerlig revidert for at de skal være best mulig tilpasset den virkeligheten som møter personellet i tjenesten. Gjennom befals- og offisersutdanningen satses det på å utdanne ledere med kompetanse innen mangfoldsledelse. Faglitteratur som omhandler kjønnskultur i Forsvaret brukes som pensum ved befals- og krigsskolene.
I tillegg mottar alt personell obligatorisk utdanning innen faget holdninger, etikk og ledelse (HEL). Hver av Forsvarssjefens direkte underlagte sjefer (DIF) har sine egne lokale tiltaksplaner for HEL. Arbeidet med å implementere disse tiltaksplanene følges tett opp av Forsvarsstaben, som jevnlig rapporterer og koordinerer sitt arbeid med Forsvarsdepartementet. Det er mitt inntrykk at Forsvarssjefen og de underlagte sjefene på dette området gjør god jobb.
Mitt klare mål er at ingen skal utsettes for nedverdigende behandling eller holdninger.