Grunngiving

De som kommer til Norge, av ulike årsaker, har ofte store utfordringer med inkludering og integrering i lokalsamfunnet. Samtidig har vi veldig mange eksempler på flere som kommer til Norge, blir raskt integrert, skaffer seg jobb og en omgangskrets.
Man blir stadig minnet om eksempler på det siste. I en liten kommune i Norge bor en russisk kvinne som kom til landet gjennom familiegjenforening. Hun er nå separert og grunnlaget for familieopphold er borte. Oppholdstillatelsen går ut i desember.
Hun tjener sine egne penger. Hun har flere egenskaper, som gjør at hun har to faste jobber. Samtidig gjør hun tjenester for sine omgivelser, blant annet baker kaker som folk betaler for. Hun bidrar positivt i samfunnet og ressursene hennes blir satt stor pris på.
Hun jobber i frisørsalong med 80 prosent stilling som manikyrist/pedikyrist. UDI ga imidlertid avslag på søknad om arbeidstillatelse. Dette ble begrunnet med at stilling som manikyrist/pedikyrist ikke blir regnet som faglært arbeidskraft. At arbeidsplassen og lokalsamfunnet etterspør hennes arbeidskraft blir altså ikke vektlagt i vurderingen fra UDI.
Selv om hun også har andre arbeidsforhold, kan ikke dette tas med fordi hun får opplyst at regelverket for opphold sier at man kun kan få opphold basert på stilling hos én arbeidsgiver.
Det er selvsagt viktig at man som utgangspunkt i behandling av saker om opphold, har et tydelig regelverk. Samtidig vet man at situasjonen og arbeidsforhold ofte er såpass komplekse og sammensatt, at skjønnsmessig vurdering er det eneste riktige utgangspunktet for vurdering av blant annet arbeidsopphold.
Bakgrunnen for at Norge gir opphold gjennom arbeid er nettopp fordi vi trenger og ønsker de ressursene søkerne har. Da er det rimelig at man også legger til rette for en vurdering som ikke kun baserer seg på et regelverk som åpenbart ikke alltid gir en god vurdering av de som har en litt mer sammensatt arbeidssituasjon i Norge.