Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:209 (2015-2016)
Innlevert: 13.11.2015
Sendt: 16.11.2015
Svart på: 23.11.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan Helse- og omsorgsministeren redegjøre for hva slags somatisk og psykiatrisk helsehjelp flyktninger med søknad under behandling, med avslag og med opphold; etter reglene skal kunne få ved de ulike mottakstypene, hva slags helsehjelp de faktisk får nå og om ministeren mener helsehjelpen som gis er forsvarlig eller om det planlegges endringer?

Grunngiving

Det kommer meldinger om at det oppleves å være til dels alvorlige mangler i helsehjelpen til flyktninger som innlosjeres ved ulike mottak i Norge. Det er opprettet mange mottak på kort tid etter at antallet som kommer til Norge for å søke asyl har økt kraftig. Det gir økt behov for helsehjelp innen både somatikk og psykiatri og det er stort behov for å få en oversikt over hvilket tilbud det etter loven er meningen at skal gis, hvilke tilbud som gis, hvordan myndighetene vurderer situasjonen, om helsehjelpen nå er tilstrekkelig og hva det planlegges for.
11. november endret Helsedirektoratet anbefalingene om grundig helsesjekk på bakgrunn av den ekstraordinære flyktningsituasjonen, fra at det skal skje innen 4 uker til at det skal skje innen tre måneder.
Fylkesmann i Oppland og Hedmark har gjort en kartlegging, der 18 kommuner svarte, hvorav 2 av 3 oppga smittevern og psykisk helse som de største utfordringene. Fylkeslegen i Sør Trøndelag har også advart mot at helseundersøkelse kommer for sent og at det kan gi smittefare og at alvorlig sykdom ikke oppdages.
Blant meldinger om mangler i helsehjelp etterlyste for eksempel bydelsoverlege i Gamle Oslo smittebegrensende tiltak og bedre helseoppfølging av spesielt enslige mindreårige asylsøkere (EMA) ved mottakssenteret på Tøyen i september, overlegen varslet om fare for smittespredning og at mange av de unge så engstelig og apatiske ut. 10. november svarer smittevernoverlege i Helseetaten i Oslo kommune til Dagsavisen at den viktigste endringen som har skjedd på PU siden 28. september er at to sykepleiere fra legevakta er der fra klokka 08 til klokka 23 på hverdager. PU melder om at forholdene er bedret.
I Dagbladet 10. november oppgir daglig leder ved Kolstad akuttmottak i Sarpsborg som drives av VAM AS at bare folk som er akutt syke får helsehjelp på mottaket, i tråd med vanlig praksis for akuttmottak. Daglig leder ved Kolstad oppgir videre i følge avisen at det egentlig ikke skal bo folk på denne typen mottak i mer enn 5-10 dager og at han i følge avisen innser at situasjonen på Kolstad ikke er optimal, ettersom mange har bodd der i over en måned. Det er ikke psykolog eller lege ved mottaket. Beboere oppgir blant annet til avisen at beboere må falle om før de tas til sykehus, at det er mange uten hjelp for psykiske lidelser og at barn blir syke.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kommunene skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Det innebærer at det er kommunen som har primæransvaret for helse- og omsorgstjenester til asylsøkere i mottak. Ved behov skal kommunene henvise til spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene skal sørge for at personer som oppholder seg i helseregionen skal tilbys spesialisthelsetjeneste, jfr. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a.
Rettigheter til helse- og omsorgstjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten til personer uten fast opphold i riket er regulert i forskrift 16. desember 2011 nr. 1255, som er gitt med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2 første ledd.
Asylsøkere og deres familiemedlemmer har fulle rettigheter til helsehjelp fra det tidspunkt det er søkt om asyl. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp fra kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste. Rettighetene gjelder uavhengig av om vedkommende oppholder seg i eller utenfor mottak. Som "familiemedlemmer" regnes ektefelle og barn under 18 år som oppholder seg sammen med asylsøkeren i Norge. Barn under
18 år vil derfor ha fulle rettigheter til helsehjelp såfremt de enten er familiemedlemmer til asylsøkere eller har status som enslige mindreårige asylsøkere.
Barn under 18 år som ikke er omfattet av særreglene for asylsøkere, har tilnærmet fulle rettigheter til helsehjelp. Dette gjelder uavhengig av statsborgerskap eller oppholdsstatus, det vil si hvorvidt oppholdet er lovlig eller ulovlig. Unntatt er rett til behandling fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket og rett til fristfastsettelse. Barn som ikke har fast eller lovlig opphold, har heller ikke rett til dekning av syketransport og ikke rett til fastlege. For øvrig har barn fulle rettigheter til helsehjelp, med mindre hensynet til barnet selv tilsier at helsehjelp ikke skal ytes.
Personer som får avslag på søknad om asyl, men som likevel oppholder seg i Norge uten annet oppholdsgrunnlag, har noe begrensede rettigheter. Alle personer som oppholder seg i Norge, også de som ikke har fast eller lovlig opphold, har rett til øyeblikkelig hjelp, helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente, helsehjelp før og etter fødsel, svangerskapsavbrudd og smittevernhjelp.
Den økte pågangen av asylsøkere har gitt økte oppgaver for alle ledd, også for helse- og omsorgstjenestene. Erfaringen er at de som har kommet til landet de siste to månedene, sett som gruppe, har hatt få og lette til moderate helseproblemer. Ifølge Helsedirektoratet tar 10 til 30 prosent kontakt med sykepleier ved ankomstmottak, de aller fleste for tilstander som ikke krever legevurdering eller annen behandling. Erfaring fra transittmottak på Refstad i Oslo, i Våle og Sør-Varanger er at 1-3prosent av asylsøkerne er i legekontakt per dag.

Helseundersøkelse av asylsøkere er aktuell i ulike sammenhenger:

Undersøkelse for tuberkulose

Alle flyktninger og asylsøkere er ifølge forskrift om tuberkulosekontroll §§ 3-1 og 3-2 pliktige til å la seg undersøke for tuberkulose innen 14 dager etter innreise. Undersøkelsen skjer med røntgenbilde av lungene og blodprøve (IGRA). Etter råd fra Folkehelseinstituttet er det nylig gitt melding om at IGRA-testen kan vente inntil 3 måneder.
Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha et tuberkulosekontrollprogram og skal sørge for å ha nødvendig personell med kvalifikasjoner for de oppgavene de skal utføre og en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse.
I den aktuelle situasjonen vi har hatt de siste tre månedene, har det skjedd en gradvis opptrapping av kapasiteten for tuberkulosekontroll. Både Refstad transittmottak og ankomstmottak i Råde og Sør-Varanger melder nå at de har kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene på det antallet som kommer til landet. Kapasiteten planlegges dessuten utvidet opp til 500 undersøkelser per dag i Råde/Sykehuset i Østfold HF og trinnvis fra 150 per dag i Sør-Varanger til 300 per dag fra årsskiftet.
Det har forekommet enkelte episoder der asylsøkere har blitt fraktet videre uten innledende tuberkuloseundersøkelse. Disse personene er fulgt opp på neste oppholdssted, selv om det har vært noen logistikkproblemer å finne fram til alle. I følge den informasjon jeg har per nå fungerer tuberkulosekontrollen godt i Oslo og Råde, men ved ankomsttransitt Finnmark er det fortsatt logostikkproblemer og asylanter sendes ut av kommunen før det er tatt lungerøntgen. Jeg har mottatt bekymringsmelding fra Fylkesmannen i Finnmark av 22.11.15. Det arbeides med å finne løsninger på denne situasjonen. Jeg vil likevel påpeke at det til nå ikke har vært påvist større forekomst av tuberkulosesmittede i befolkingen enn i et normalår.
Når det gjelder din bekymring for smitteberedskapen, så er det viktig å være klar over at den gruppen som kommer til Norge som asylsøkere har relativt god helse, jamfør over. Helse-undersøkelsen asylantene skal få gjennomført er derfor kun knyttet til tuberkulosescreening. Antall smittede asylsøkere/nyankomne viser en svak økning sammenliknet med samme periode i fjor. Andre smittsomme sykdommer som influensa og magevirus er meldt i enkelte mottak. Det er iverksatt vaksinering for influensa i Østfold. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet følger opp dette.



Helseundersøkelse av barn

Som følge av Barnekonvensjonen har alle barn rett til å bli behandlet og fulgt opp på linje med barn med fast opphold i Norge. Dette innebærer at barna også skal følges opp med helseundersøkelse i helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Dette skjer så snart barnet er registrert ved helsestasjonen, dvs. etter at barnet/familien er kommet til et ordinært mottak.

Gravide

Alle gravide har rett til helsehjelp og helseundersøkelse uavhengig av asylsøkerstatus og oppholdsstatus forøvrig. Kommunene er bedt om å ha særlig fokus på oppfølging av gravide.
Kommunene har ikke plikt til å foreta andre systematiske undersøkelser av helseforhold hos asylsøkere. Helsedirektoratet har likevel anbefalt å tilby en helseundersøkelse etter ankomst til ordinært mottak, for å få oversikt over somatiske og psykiske helseforhold, inkludert å gi tilbud om vaksinasjon. Innholdet i den anbefalte undersøkelsen fremkommer i Veileder fra Helsedirektoratet om helsetjenestetilbud til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022) som er lagt ut på Helsedirektoratets nettside. Den oppdateres jevnlig. Helsedirektoratet er kjent med at flere kommuner tilbyr asylsøkere en helseundersøkelse. Jeg har ikke oversikt over hvor mange kommuner det gjelder. Enkelte kommuner har etablert flyktningehelseteam og har god erfaring med dette.
Fylkesmennene har ansvar for koordinering i eget fylke. Det er jevnt over økende aktivitet i embetene, og økende behov for at fylkesmenn følger opp og bistår kommuner. Fylkesmennene rapporterer til Helsedirektoratet hver uke om situasjonen i eget fylke. Det er etablert ulike møtearenaer på departementsnivå og mellom underliggende etater. Helsedirektoratet har etablert en liaison i UDI.

Situasjonen i kommunene

Ut fra de rapportene jeg får, vil jeg understreke at helsetjenestene mobiliserer ressurser og rigger systemene til å dekke behovene, spesielt i forbindelse med tuberkulosescreeningen. Tjenestene synes å være raske til å tilpasse seg endrede utfordringer og behov. De fleste kommunene og sykehusene har så langt hatt kapasitet til å gi flyktningene/asylsøkerne det helsetilbudet de har krav på, men det er økende press på kapasiteten både i kommuner og sykehus, og enkelte kommuner melder nå om mangel på tilstrekkelig helsepersonell. På denne bakgrunn, og med fare for at kommunene kan få utholdenhetsproblemer over tid, har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Helsedirektoratet om å:

-Vurdere hvor kapasiteten er for liten på kort og lang sikt.
-Organisere en pool med frivillig helsepersonell som i en kortere eller lengre periode kan disponeres for å avhjelpe kommuner med kapasitetsutfordringer.
-Vurdere andre mulige løsninger.

Med tanke på julen vil Helsedirektoratet be fylkesmennene og de regionale helseforetakene om en plan for hvordan de har tenkt å organisere bemanningen i julen.
Den 18. november orienterte jeg på NRK P1 om poolen med frivillige og tilgjengelige helsepersonell som Helsedirektoratet har fått i oppdrag å organisere. Før dagen var omme hadde 200 personer meldt sin interesse til Helsedirektoratet. Dette synes jeg vitner om en entusiasme og en dugnadsånd som er imponerende.