Ola Elvestuen (V): Hvilke havområder vil regjeringen verne for at vi skal nå målet om 10 % marint vern innen 2020?
Grunngiving
I 2002 undertegnet Norge en konkretisering av konvensjonen for biologisk mangfold. Man ble enige om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. For å sikre dette ble man blant annet enige om et mål om å verne 10 prosent av verdens havområder innen 2012. De 36 områdene som ble plukket ut til første fase av marin verneplan dekker tilsammen 16 000 km2. Tilsammen utgjør dette 0,78 prosent av Norges totale havområder, 2 039 951 km2. I 2010 flyttet man, gjennom Nagoya-protokollen, tidsfristen for målet om marint vern fra 2012 til 2020.
Stortingsmelding 37 (08/09), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), bekreftet at disse 17 områdene skulle vernes i første omgang: Transekt Skagerrak, Framvaren, Jærkysten, Gaulosen, Rødberg, Skarnsundet, Tautraryggen, Borgenfjorden, Vistenfjorden, Nordfjorden i Rødøy, Saltstraumen, Karlsøyvær, Kaldvågfjorden og Innhavet, Ytre Karlsøy, Rossfjordstraumen, Rystraumen og Lopphavet.
Sommeren 2013 ble tre av disse; Framvaren, Tautaryggen og Saltstraumen gitt status som marine verneområder. Disse er de første og foreløpig siste av sitt slag i norske farvann. Tilsammen utgjør disse områdene 74 km2, eller 0,0036 prosent av Norges marine areal.
Miljødirektoratet tilrådde i 2014 videreføringen av fem verneområder: Skarnsundet og Borgenfjorden i Nord-Trøndelag, Røberg og Gaulosen i Sør-Trøndelag og Jærkysten i Rogaland.
Det er ifølge statsbudsjettet 2016 ventet at det vil komme forslag på disse områdene, samt 13 andre områder, innen utgangen av 2015, eller 2016.