Dokument nr. 15:273 (2015-2016) Innlevert: 30.11.2015 Sendt: 30.11.2015 Svart på: 07.12.2015 av utenriksminister Børge Brende
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Situasjonen i Burundi forverres stadig etter at Nkurunziza stilte til valg for tredje periode i strid med grunnloven og Arushaavtalen. Vi får gjennom medier og sosiale medier se grusomme bilder fra vold og drap i landet. USAs spesialutsending peker på risiko for folkemord. Hva kan og vil norske myndigheter foreta seg, på hvilken måte gjennomfører Norge sanksjoner mot Burundi, hvilke konsekvenser får situasjonen for bistand, og tilflyter UDs kunnskap UDI ved behandling av asylsøkere slik at de ikke returneres?
Børge Brende: Burundi opplever nå sin verste krise siden borgerkrigens slutt i 2005. Opptøyer brøt ut etter at president Nkurunziza lanserte sitt kandidatur for en tredje periode våren 2015, noe som av opposisjonen ble ansett for å være i strid med fredsavtalen fra Arusha og grunnloven. Til tross for sterkt internasjonalt press ble presidentvalget avholdt i juli. Nkurunziza vant og ble innsatt for en tredje periode i august. FN, AU og vestlige land har gitt klart uttrykk for at valgene ikke var frie og rettferdige. Urolighetene har deretter fortsatt. Opptøyer og politisk vold har sendt nærmere 200.000 burundiere på flukt. Mer enn 250 mennesker er drept siden urolighetene startet i april. Det rapporteres om omfattende brudd på menneskerettighetene, inkl. vilkårlig fengsling, tortur og summariske henrettelser. Myndighetene har så langt vist liten vilje til dialog med opposisjonen.UD er svært bekymret over utviklingen i Burundi. Vi har på politisk nivå tatt opp situasjonen med Burundis myndigheter ved en rekke anledninger, senest i møte 19. november med Burundis ambassadør til Norge. Det ble oppfordret til dialog med opposisjonen, samt understreket at de ansvarlige for volden må stilles til ansvar, at rettssikkerheten i landet må ivaretas og menneskerettighetene respekteres. Det ble også uttrykt bekymring for økende bruk av etnisk betont retorikk og oppfordringer til vold.Norge har hatt et bilateralt utviklingssamarbeid med Burundi siden 2007. Støtten går i dag til freds- og forsoningsarbeid, utdanning og sivilt samfunn. Den politiske krisen har ført til redusert gjennomføringskapasitet hos myndighetene. Planlagt utdanningsstøtte for 2015 gjennom et felles fond med Belgia, Frankrike, Unicef og Global Partnership for Education (GPE) er ikke utbetalt. EU har, under henvisning til rådsbeslutning 2015/1763/FUSP av 1. oktober 2015, iverksatt restriktive tiltak mot personer som anses å undergrave demokratiet eller hindre arbeidet for en politisk løsning på krisen i Burundi, for eksempel ved bruk av vold eller brudd på internasjonal humanitærrett. Tiltakene omfatter reiserestriksjoner, samt påbud om frys og forbud mot å gjøre penger og formuesgoder tilgjengelig for fire listeførte personer (tre personer som innehar ledende posisjoner i statsapparatet, og én tidligere offiser som deltok i kuppforsøket i mai 2015). Norge sluttet seg 30. oktober til EUs restriktive tiltak. Tiltakene vil gjennomføres i norsk rett i tråd med etablert rutine (forskrift ved kongelig resolusjon i henhold til tiltaksloven fra 2001).Sikkerhetsrådet vedtok 12. november resolusjon 2248 (2015) om situasjonen i Burundi. Det er ennå ikke vedtatt konkrete sanksjoner, men resolusjonen gjør det klart at ytterligere tiltak mot personer som oppfordrer til hat og vold vil bli vurdert. Norge vil følge sin folkerettslige forpliktelse og gjennomføre FNs sanksjoner dersom disse vedtas. Utlendingsmyndighetene og utenriksforvaltningen har tett kontakt. På generelt grunnlag kan det opplyses at utenriksforvaltningen bistår både med å verifisere konkret dokumentasjon og informasjon i enkeltsaker og med landinformasjon.