Skriftleg spørsmål fra Stine Renate Håheim (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:338 (2015-2016)
Innlevert: 11.12.2015
Sendt: 11.12.2015
Svart på: 15.12.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Stine Renate Håheim (A)

Spørsmål

Stine Renate Håheim (A): Hvordan er den omtalte forskriftsendringen i tråd med asylforliket som tydelig sier at asylsøkeres rettssikkerhet ikke skal svekkes?

Grunngiving

I dag har asylsøkere som får avslag av UDI som en hovedregel rett på fritt rettsråd dersom vedkommende ønsker å klage til UNE. Men 8. desember gjorde regjeringen endringer i utlendingsforskriften § 17-18 som innebærer at asylsøkere som er nektet realitetsbehandling av søknaden mister retten til fritt rettsråd.
Torsdag 19. november inngikk et bredt flertall på Stortinget bestående av AP, Høyre, Frp, KrF, SP og V et asylforlik. I avtalen står det at

«(...) en generell effektivisering og forenkling av regelverk og praksis for behandling av asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes rettssikkerhet.»

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Forskriftsendringen representanten sikter til, gjør unntak fra hovedregelen om at asylsøkere har rett til et bestemt antall timer kostnadsfri advokatbistand ved klage på et negativt vedtak i førsteinstansen. Denne retten til kostnadsfri advokatbistand gjelder ikke lenger dersom asylsøknaden er nektet realitetsbehandlet i medhold av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a (utlendingen har fått beskyttelse i et annet land) eller d (utlendingen har hatt opphold i et land eller område hvor vedkommende ikke var forfulgt).
Selv om retten til advokatbistand dekket av det offentlig er falt bort for denne spesifikke gruppen asylsøkere, mener jeg deres rettssikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Jeg vil særlig påpeke at de aktuelle asylsøkerne har rett til å la seg bistå av advokat, selv om de altså ikke får utgiftene dekket av staten.
Representanten spør hvordan forskriftsendringen er i tråd med asylsforliket fra november i år, og viser til en passasje hvor det fremgår at «en generell effektivisering og forenkling av regelverk og praksis for behandling av asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes rettsikkerhet».
Jeg mener at denne uttalelsen i forliket ikke kan leses slik at den er til hinder for ethvert tiltak som fratar en gruppe asylsøkere en rettighet. Uttalelsen må ses i sammenheng med de øvrige punktene i forliket og med helheten i asylsystemet og asylpolitikken.
Den aktuelle forskriftsendringen var ett av flere tiltak som ble satt i verk for å etablere en særskilt effektiv saksbehandlingsprosess i møte med asyltilstrømningen over Storskog. Grunnlaget ble lagt ved lovendringene som ble vedtatt 19. november av et bredt flertall på Stortinget (jf. Prop. 16 L (2015-2016) om innstramninger i utlendingsloven). Den brede enigheten på Stortinget om å sette inn raske og effektive tiltak i Storskog-sakene, gjenspeiles også i asylforliket. Punkt 2 under overskriften «umiddelbare tiltak» lyder slik:

«Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.»

I lys av dette mener jeg at den aktuelle forskriftsendringen ikke står i noe motsetningsforhold til asylforliket på Stortinget.