Skriftleg spørsmål fra Kjell-Idar Juvik (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:368 (2015-2016)
Innlevert: 17.12.2015
Sendt: 17.12.2015
Svart på: 06.01.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Kjell-Idar Juvik (A)

Spørsmål

Kjell-Idar Juvik (A): Stortinget har innført strengere krav til utrusting av tunge kjøretøy over 3 500kg. Et av tiltakene har vert krav til vinterdekk både på bil og henger. Årets start på vinteren viser at det fortsatt er et stort problem med stengte veier og utforkjøringer på grunn av at vogntog ikke har vert rustet for forholdene. En av årsakene er dårlige dekk.
Er det slik at dagens krav til vinterdekk ikke holder mål, og at man må få på plass nye krav?

Grunngiving

Det blir stadig flere trailere på våre veier, og selv om det er innført strengere krav- til kjøretøy, dekkutrusting, kjetting og økt kontroller, så er det daglig trailere som står fast eller på annen måte stenger veiene. Det er mange årsaker til at dette skjer, og et av dem er dårlige dekk. Vi ser at dekkleverandører merker dekk med M+S symbol som ikke er egnet til vinterkjøring. Derfor haster det med å få på plass strengere krav til vinterdekk. I NLF magasinet nr. 7 kan man lese om at mange av dekkprodusentene preger nå nesten alle dekkene sine med M+S uten at dette er vinterdekk.
Strengere Krav til dekk vil være et tiltak for å bedre situasjon, men det er også viktig at man får på plass krav til sjåfører, strammer inn på kabotasjekjøring, og jobber mot sosial dumping i bransjen. Man bør også ta opp til vurdering om man skal forby to-akslet trekkere på Norske vinterveier/fjelloverganger.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: I flere år har det i vintersesongen oppstått hendelser med tunge kjøretøy som kjører seg fast på norske veger. Årsaken er ofte en kombinasjon av dårlige dekk, manglende kjettinger, uegnete kjøretøykombinasjoner og uerfarne førere. Regjeringen har på denne bakgrunn et særskilt fokus på fremkommelighets- og trafikksikkerhetsutfordringer ved bruk av tunge kjøretøy på norske vinterveger. Vi har iverksatt en rekke tiltak på dette området, blant annet vinterdekkpåbud for tunge kjøretøy, som sist vinter ble utvidet til også å omfatte tunge tilhengere. Dagens krav til dekkstandard på tunge kjøretøy er dermed vesentlig strengere enn for bare få år siden.
Vinterdekk for tunge kjøretøy skal være særskilt fremstilt for vinterkjøring. Dette innebærer at de skal ha egenskaper som sikrer bedre ytelse blant annet i snø og slaps. Merking med M+S, MS, M&S, M-S, «Mud and snow», 3PMSF eller «3 peak mountain snowflake» skal synliggjøre dette. Det er ikke adgang til å merke et dekk med M+S, hvis det ikke har de nødvendige egenskapene. Samtlige dekk som er merket M+S skal derfor i utgangspunktet være bedre på snøføre enn et vanlig dekk og ha tilfredsstillende kvalitet.
Samtidig er det slik at EU-regelverket ikke inneholder særskilte typegodkjenningskrav som må være oppfylt for at et dekk kan merkes med M+S. Utover at dekket skal ha et bestemt utformet slitebanemønster og struktur, er det dekkprodusentenes ansvar å definere egenskapene dekkene må ha for å kunne anses som et vinterdekk og dermed kunne merkes med M+S. Dekkbransjen har altså et særskilt ansvar for å produsere og merke dekk som er egnet for vinterføre. Det er også forskjeller mellom vinterdekk innenfor de rammene som stilles i regelverket. Ett kan ha gode bremseegenskaper, ett annet kan ha gode svingegenskaper og et tredje kan ha gode fremdriftsegenskaper. Vinterdekk vil også endre egenskaper gjennom sin "levetid".
EUs gjeldende regelverk om dekk til kjøretøy og tilhengere er under revisjon, og skal etter planen erstattes med nytt regelverk i 2017. Et resultat kan være at det stilles strengere krav til dekkenes prestasjon på vinterføre, og mer spesifiserte krav og testprosedyrer, noe som da også vil kunne gi endringer i norsk regelverk og for produsentene. Vi følger denne utviklingen nøye, og vurderingen av behovet for endringer i forskriftsverket må gjøres i en slik kontekst.
I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til oppslaget i NLF-magasinet nr. 7, hvor det påstås at dekkprodusentene merker sine dekk M+S uten at dekkene er særskilt fremstilt for vinterkjøring. Jeg har tidligere besvart spørsmål knyttet til nevnte oppslag, og viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 76. Som det fremgår der tar jeg selvfølgelig disse påstandene svært alvorlig. Vi har per tidspunkt ikke dokumentasjon på at visse dekkprodusenter markedsfører og selger sommerdekk som vinterdekk. Vegvesenet følger likevel opp påstandene i dialog med bransjen.
Det grunnleggende kravet i regelverket er at kjøretøyet skal være sikret tilstrekkelig veggrep etter føreforholdene. Dekkutrustning er selvfølgelig svært viktig i denne sammenheng, men det er ikke alene avgjørende om dekkene er merket med for eksempel M+S. Ved kontroll langs veg fokuseres det på dekkenes kvalitet og egenskaper fremfor selve merkingen. Vegvesenets kontrollpersonell har gjennomgått særlig opplæring i kontroll av tunge kjøretøy, herunder kravene til dekk/hjul-utrustning. Samtidig har Regjeringen firedoblet vegkantkontrollene av tunge kjøretøy, hvor kritiske elementer som dekkutrustning er prioritert.
Selv om det er gjort, og gjøres, en stor innsats for å bedre trafikksikkerheten vinterstid, kommer vi ikke bort fra at Norge har et omfattende vegnett, og ofte svært krevende vær- og føreforhold. Vi vil derfor ha en konstant utfordring i å takle dette på best mulig måte, for stadig å øke sikkerheten og fremkommeligheten for alle som bruker disse vegene. Jeg tar denne utfordringen svært alvorlig, og vurderer fortløpende muligheten for å iverksette tiltak som ytterligere kan styrke trafikksikkerheten på norske vinterveger.