Skriftleg spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:411 (2015-2016)
Innlevert: 08.01.2016
Sendt: 11.01.2016
Svart på: 22.01.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Når skal regjeringen legge fram virkemidler for å begrense bilbruken på riksveier i perioder når forurensingen er høy og når skal regjeringen foreslå lovhjemmel for å opprette lavutslippssoner, slik Stortinget har bedt om?

Grunngiving

Luftkvaliteten er nå dårlig i flere norske byer, og det haster å få på plass flere tiltak for å sikre innbyggerne ren og trygg luft.
Gjennom anmodningsvedtak 458 har Stortinget har bedt regjeringen legge fram virkemidler for å begrense bilbruken på riksveier i perioder når forurensingen er høy. I samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2016 står det "Samferdselsdepartementet vurderer forslaget i samråd med Vegdirektoratet og Klima- og miljødepartementet." Det angis ingen framdriftsplan.
Gjennom anmodningsvedtak 459 har Stortinget bedt regjeringen lage lovhjemmel for å opprette lavutslippssoner. I samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2016 står det "Samferdselsdepartementet vurderer forslaget i samråd med Vegdirektoratet og Klima- og miljødepartementet." Det angis ingen framdriftsplan.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Kommunenes virkemidler for å begrense bilbruken i perioder når forurensningen er høy er blant annet hjemlet i vegloven § 27 annet ledd og vegtrafikkloven § 7 annet ledd. Vegloven § 27 annet ledd gir hjemmel til at byområdene med bompengeinnkreving kan ta i bruk midlertidige, kraftige tidsdifferensierte bompengesatser i avgrensede perioder med overskridelser eller fare for overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften. Tidsdifferensierte bompenger vil bedre luftforurensningen ved at det blir bedre flyt i trafikken. Biler i jevn fart har betydelig lavere utslipp enn biler i kø. Vegtrafikkloven § 7 annet ledd åpner for at det kan innføres midlertidig forbud mot bestemte grupper av kjøretøy, eventuelt deler av denne gruppen, innenfor et område. Eksempler på tiltak ved bruk av vegtrafikkloven § 7 annet ledd er forbud mot visse grupper kjøretøy, for eksempel fossile biler eller datokjøring (partalls- og oddetallskjøring). Vedtak etter vegtrafikkloven § 7 annet ledd treffes for riksveg og fylkesveg av regionvegkontoret og for kommunal veg av kommunen.
Samferdselsdepartementet avventer endelig utkvittering på en utredning fra Vegdirektoratet knyttet til blant annet den praktiske gjennomføringen av dieselforbud. Foreløpige utredninger som foreligger støtter bruk av tidsdifferensierte bompenger fremfor forbud. Når endelig utredning foreligger vil vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Når det gjelder lavutslippssoner vil jeg innledningsvis fremheve at vi mener dagens regelverk gir hjemmel til å innføre følgende lavutslippssoner:

- En lavutslippssone basert på køprising (gebyrbasert lavutslippssone), jf. vegtrafikkloven § 7a og forskrift om køprising (av 25. oktober 2011) som allerede i dag gir rettslig grunnlag for å miljødifferensiere takstene. Tiltaket kan innføres i byområder der det kan dokumenteres reelle kø- og miljøproblemer. Det eksisterende køprisingsregelverket åpner for miljødifferensiering ved gradering etter utslipp fra kjøretøyene, for eksempel på grunnlag av euroklasser eller drivstofftype. Vegdirektoratet har frist til 15. mars med å vurdere de tekniske løsningene for et slikt opplegg. Dersom byområder som allerede har bompengeinnkreving ønsker å ta i bruk køprising, må den etablerte bompengefinansieringen reforhandles, og de vedtatte prosjektene eventuelt finansieres av den nye køprisordningen. I dag reguleres bompenger og køprising (jf. punkt a og b) av to forskjellige regelverk, henholdsvis vegloven § 27 og vegtrafikkloven § 7a. Samferdselsdepartementet ser nærmere på å samle bestemmelsene om køprising og bompengeinnkreving i by i ett felles rettslig grunnlag. Det er også satt i gang et arbeid med å se på de teknologiske mulighetene for miljødifferensiering.

- En lavutslippssone basert på forbud (forbudsbasert lavutslippssone), der det er forbud for enkelte kjøretøy i lavutslippssonen (f.eks. for tunge kjøretøy med lavere euroklasser). Vegtrafikkloven § 7 første ledd åpner i dag for at det kan innføres forbud mot bestemte grupper av kjøretøy, eventuelt deler av denne gruppen, innenfor et område. Myndigheten til å forby bestemte grupper av kjøretøy ligger i dag hos Samferdselsdepartementet.

Jeg hadde 4. november 2015 et møte med de mest relevante byene om lavutslippssoner. Hensikten med møtet var å informere om dagens regelverk og få informasjon om hva kommunene ønsket av en lavutslippssone. I møtet kom det frem at byene, i tillegg til mulighetene i eksisterende regelverk, ønsker å kunne ha en oblatløsning som er uavhengig av dagens bompengepakker. I en slik lavutslippssone utstyres bilene med oblater som viser forurensningsklasse og betaler avgift ut fra dette. Dette vil være en ordning som vil ligne på piggdekkgebyrordningen. Det ble i møtet også ytret ønske om informasjon om hva som er mulig innen dagens regelverk, dette fulgte departementet opp i brev av 22. desember 2015. Vi har nylig sendt oppdrag til Vegdirektoratet om å forberede et lov- og forskriftsarbeid for lavutslippssoner.
For øvrig vil jeg vise til at det er har blitt fremmet et representantforslag (dokument 8:35 L (2015–2016)) 18. 12.2015 fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Magne Rommetveit, Anna Ljunggren, Ruth Grung, Eirik Sivertsen, Marit Nybakk, Karianne O. Tung og Torstein Tvedt Solberg. Lovforslaget er en endring av vegtrafikklovens § 13, med et nytt åttende ledd, som gir kommunene, etter samtykke fra departementet, hjemmel til å innføre lavutslippssoner for å begrense miljøulempene fra vegtrafikken. Forslaget vil videre gi departementet rett til å sette nærmere bestemmelser om dokumentasjonsplikt av kjøretøyets utslippsnivå og retten til å lagre kjøretøyinformasjon og informasjon om eier. Lovforslaget er oversendt Samferdselsdepartementet som har frist til 29. januar med å svare på lovforslaget. Vegdirektoratet kom med et tilsvarende lovforslag i 2013, og dette ble umiddelbart avvist av samferdselsminister Marit Arnstad.
Det er behov for å se prosessene med representantforslaget og oppdraget til Vegdirektoratet i sammenheng.