Ruth Grung (A): De siste 15 årene er det født flere hundre barn med rusabstinenser. Både internasjonale og nasjonale myndigheter anbefaler at mor fortsetter på LAR under graviditet. Praksisen er omstridt og fagfolk etterlyser mer kunnskap om hva som skjer med barn senere i livet. Barneklinikken ved Haukeland Sykehus sammen med relevante fagmiljø søkte om et nasjonalt forskningsprosjekt, men ble stoppet av Helse Vest.
Vil helseministeren sørge for systematisk forskning på graviditet i LAR og ev. senskader av barn født i rusavhengighet?
Grunngiving
Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet ble 54 barn født med rusabstinenser i 2014. 34 av dem ble født av mødre i LAR-behandling. Siden starten av 2000-tallet regner en med at flere hundre barn er født med rusabstinenser.
Ifølge Hallvard Reigstad på Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus blir de fleste av disse spebarnene født med kraftige abstinenser. For å dempe abstinensene får de morfin fire til seks ganger om dagen de første ukene etter fødselen. I intervju med Bergens Tidende gir han uttrykk for at det er ingen som vet hvilke konsekvenser dette har for barna senere i livet.
Både norske og internasjonale myndigheter anbefaler å la gravide fortsette med LAR-behandlingen under svangerskapet.
I januar i år søkte Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus sammen med Kvinneklinikken, Avdeling for rusmedisin og Psykisk helsevern for barn og unge, om et nasjonalt kompetansesenter for å forske på om det er trygt for gravide å fortsette på LAR, og eventuelle senskader for barna.
De gravide er også opptatt av hvor trygt et slikt svangerskap er for barnet. Helsemyndighetene fraråder gravide å innta alkohol og røyke men sier at det er faglig forsvarlig å fortsette med metadon eller andre sterke medisinske erstatninger for opiatavhengighet.
Reigstad har etterlyst forskningsinitiativ fra Helsedirektoratet i mange år. Seksjonsoverlege Irene Elgen ved Psykisk helsevern for barn og unge har siden 2002 arbeidet med barn født rusavhengige og uttrykker i samme avis at et slikt forskningssenter kan være livreddende og sikre god kvalitet for barna. Av de 107 barn hun har fulgt opp fra fødsel til skolealder, har de fleste større omsorgsbehov enn andre barn og flertallet bor i fosterhjem. Hun viser til at vi ikke vet om det skyldes omsorgssvikt eller at barna er blitt utsatt for rus i svangerskapet.
Helse Vest mener det er et viktig forskningsområde, men ifølge Bergens Tidende mener de at et nasjonalt kompetansesenter ikke nødvendigvis vil være det beste virkemiddelet, i tillegg har Helse Vest i samråd med de andre helseregionene bestemt seg for å ikke sende søknaden videre til departementet.
Det er kjent at forrige regjering ga i oppdrag til Helsedirektoratet å ta en gjennomgang av kunnskapssentre innen helse. Manglende avklaring på sentre som virkemiddel må ikke være et hinder for etablering av gode tverrfaglige forskningsmiljø på områder der det er åpenbart at vi mangler kunnskap, der barn blir utsatt for store lidelser og mulige senskader, der mødre er usikre, der fagmiljøet stiller betimelige spørsmål og det er allment aksept for at rusforskning må prioriteres.
Forskning som er initiert nedenifra, av de som har konkret erfaring og kunnskap og er tverrfaglig, gir erfaringsmessig de beste forskningsresultat.