Grunngiving

I en tid med behov for en dyptgripende og omfattende omstilling av det norske samfunn er det av største betydning at offentlig administrasjon er effektiv. Regjeringen har satt seg som mål i sin regjeringsplattform å "gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere."
Den norske sentralforvaltningen har en struktur der det i tillegg til departementene er en rekke direktorater med bestemte forvaltningsoppgaver. Hver for seg vil det være gode grunner for at strukturen er delt på denne måten, men på et overordnet nivå er det allikevel en fare for dobling av funksjoner og kompetanse. Det er også alltid en fare for at frittstående fagmiljøer genererer sin egen saksflyt, og påtar seg oppgaver det ikke er noe sterkt samfunnsmessig behov for å få utført.
Det er derfor viktig å følge med på ressursbruken på direktoratsnivå. Det er interessant å se utviklingen i inneværende periode, men også å sammenlikne i en tiårs-periode for å se tendenser på lengre sikt. For at sammenlikninger skal bli korrekt, er det nødvendig å ta høyde for at oppgavene har vært organisert ulikt over tid. Det er derfor riktig å sammenlikne årsverk innenfor dagens organisering med antall årsverk brukt til de samme oppgavene innenfor tidligere organisering - enten oppgaven ble løst av en enhet i et departement eller på annen måte.
Svaret bes gitt i form av en tabell som viser årsverk pr direktorat hvert år. I de tilfeller hvor direktoratet er nyopprettet, bes det om at tallet for tidligere år beregnes basert på hvor mange årsverk det var i de avdelinger eller enheter som hadde ansvaret for oppgavene på det gjeldende tidspunkt.