Skriftleg spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:648 (2015-2016)
Innlevert: 19.02.2016
Sendt: 19.02.2016
Svart på: 29.02.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Mener statsråden at organisasjoner som mottar støtte fra Justisdepartementet ikke skal delta i det offentlige ordskiftet og gi sine vurderinger og råd gjennom høringsinstituttet?

Grunngiving

I de årlige tildelingsbrevene til de frie rettshjelpstiltakene Jussbuss, JURK og Gatejuristen er det i år lagt inn begrensninger som lyder: "Det er ikke anledning til å benytte tilskuddet til aktiviteter som faller utenfor formålet for denne tilskuddsordningen, for eksempel rettspolitisk arbeid".
En viktig del av den frie rettshjelpens arbeid er ikke bare å hjelpe personer i vanskelige situasjoner, men også å arbeide for at disse situasjonene ikke oppstår. Dette gjøres blant annet gjennom å informere politisk om huller i systemet, regler som skaper eller kan skape problemer for deres klienter, osv. Dette gjøres nettopp gjennom rettspolitisk arbeid, og det er også noe av grunnen til at flere av disse organisasjonene er faste høringsinstanser for Stortinget.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg viser til svar på tilsvarende spørsmål fra Karin Andersen (nr. 653) og Kari Henriksen (nr. 654).
Organisasjoner som yter rettshjelp kan også utføre rettspolitiske aktiviteter ved siden av. Organisasjonene har innsikt som kan være nyttig blant annet i forbindelse med høringsprosesser. Jeg mener imidlertid dette ikke kan finansieres gjennom en tilskuddsordning hvor formålet er å legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud til særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon.
En ekstern evaluering ble gjennomført i 2015. Rapporten viser at de ulike rettshjelpsorganisasjonene i varierende grad oppfyller målene med tilskuddsordningen. Evalueringen skisserer to måter for å bedre måloppnåelsen. En mulighet er å reallokere deler av tilskuddet fra organisasjonene med lav måloppnåelse til organisasjonene med best måloppnåelse. Alternativt kan det innføres strengere praktisering av tildelingskriteriene. Formålet med en innstramning er å presisere at tilskuddsmidlene skal sikre rettshjelp til personer i en spesielt vanskelig situasjon eller særlig utsatte grupper.
Justis- og beredskapsdepartementet orienterte Stortinget i Prop. 1 S (2015-2016) (side 152) om at

«Regjeringen vil stille strengere krav til tilskuddsmottakere for spesielle rettshjelptiltak. Juridisk bistand skal kun gis til individer som faller innenfor rettshjelpsordningens målgruppe. På sikt kan det bli aktuelt å foreta endringer i fordelingsnøkkelen.»

Stortinget støttet dette. Jeg viser her til Stortingets behandling av budsjettet for 2016, jf. Innst. 6 S (2015-2016) hvor det fremkommer:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter satsingene og prioriteringene som er beskrevet under kap. 470 og programkategori 06.70 i Prop. 1 S (2015–2016).»

For ikke å ramme konkrete tilbud, valgte jeg å presisere i samtlige tilskuddsbrev for 2016 at vilkåret for å få tilskudd er at tilskuddsmottakernes virksomhet i enda større grad rettes inn for å nå målgruppen. Dette følger av økonomireglementet i staten § 8 om at tilskuddsforvalter skal angi formål og vilkår for tilskuddet samt tilskuddsbeløp med forbehold om oppfølging og kontroll i samsvar med bevilgningsreglementet § 10 annet ledd. Det er mitt ansvar å sørge for at tilskuddsmottakerne bruker statlige midler i samsvar med ordningens formål, og sikre at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp.
I forlengelsen av dette viser jeg til kontroll- og konstitusjonskomiteens gjennomgang av samtlige departements tilskuddsforvaltning i 2012, jf. Innst. 47 S (2012-2013), hvor komiteen blant annet understreket viktigheten av å sikre at tildelinger av tilskudd fra departementene gjennomføres innenfor de rammene regelverket setter.
Jeg vil understreke at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har forsøkt å begrense organisasjonenes frivillige rettspolitiske arbeid eller ytringsfrihet. Det er ingen sammenheng mellom organisasjonenes mulighet til å drive rettspolitisk arbeid og tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Organisasjonene kan drive rettspolitisk arbeid uavhengig av om de får tilskudd til spesielle rettshjelptiltak eller ikke. Jeg er opptatt av å få mest mulig rettshjelp ut av hver krone vi tildeler til det beste for mennesker i en vanskelig situasjon.