Grunngiving

En mor med lovlig opphold i Norge fra 2012, bosatt i Tysnes kommune, har siden 2013 søkt familiegjenforening med sin datter. Begge er fra Eritrea. Jenta har gjentatte ganger forsøkt å nå norsk ambassade i Khartoum, men har blitt fengslet av eritreiske myndigheter sammen med familiemedlemmer som har forsøkt å hjelpe henne. Hun har blitt løslatt mot kausjon. Norske familiegjenforeningsregler forutsetter søknad fra norsk ambassade og i dette tilfellet måtte jenta da til Khartoum. Jenta har ikke familie og venner her.
14.12.15 lyktes det jenta å nå Khartoum og hun har der ved den norske ambassaden fremsatt søknad om familiegjenforening med sin mor. Fram til slutten av januar var hun under omsorg av en venn av familien, som nå har reist fordi han har fått gjenforening med sin familie i Sverige.
Tysnes kommune har sammen med mor gjentatte ganger bedt om fortgang i saken av hensyn til jentas behov for omsorg og at hun ikke kan klare seg alene i Khartoum. 22.12.15 sendte kommunen ambassaden en sterk oppmoding om prioritering slik at saken kunne få et DUF- nummer for videre behandling i UDI. 23.01.16 mottok Tysnes kommune svar fra UDI der det ble gjort klart at UDI stiller strenge krav til hvilke saker UDI kan prioritere og at dette ikke var en slik sak. Det ble også gjort klart at dette vedtaket ikke kan klages på.
Tysnes kommune har DNA- testet mor og sagt seg villig til å bistå med all hjelp de kan for å opplyse saken, DNA- test av datter, omsorg, skole osv., og det som måtte trenges når datter ankommer Norge. Det er en oppfatning hos alle involverte i saken at det ikke finnes gode grunner til å holde den 9 år gamle jenta igjen i Khartoum og at jo lengre tid det går jo større fare er det for hennes liv og helse. Norske myndigheter, ved statsråden og UDI, kan enkelt løse denne saken dersom det er vilje til det.