Dokument nr. 15:653 (2015-2016) Innlevert: 22.02.2016 Sendt: 22.02.2016 Svart på: 29.02.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Karin Andersen (SV): Juss-buss ble i sin tid laget for å drive rettspolitisk arbeid og bidrar vesentlig til den rettspolitiske debatten i Norge med ståsted hos mennesker som har liten økonomisk mulighet til å bruke rettsapparatet. Nytt i tildelingsbrev i år er at Juss-buss ikke kan drive med rettspolitisk arbeid for bevilgningen de har fått. Dette er en ny politisk føring.Hva er grunnen til at Regjeringen ønsker å fjerne det viktige rettspolitiske arbeidet Juss Buss gjør for å ivareta av vanskeligstiltes interesser?
Anders Anundsen: Jeg viser til svar på tilsvarende spørsmål fra Kari Henriksen (nr. 654) og Ola Elvestuen (nr. 648).Organisasjoner som yter rettshjelp kan også utføre rettspolitiske aktiviteter ved siden av. Organisasjonene har innsikt som kan være nyttig blant annet i forbindelse med høringsprosesser. Jeg mener imidlertid dette ikke kan finansieres gjennom en tilskuddsordning hvor formålet er å legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud til særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon. En ekstern evaluering ble gjennomført i 2015. Rapporten viser at de ulike rettshjelpsorganisasjonene i varierende grad oppfyller målene med tilskuddsordningen. Evalueringen skisserer to måter for å bedre måloppnåelsen. En mulighet er å reallokere deler av tilskuddet fra organisasjonene med lav måloppnåelse til organisasjonene med best måloppnåelse. Alternativt kan det innføres strengere praktisering av tildelingskriteriene. Formålet med en slik innstramning er å presisere at tilskuddsmidlene skal sikre rettshjelp til personer i en spesielt vanskelig situasjon eller særlig utsatte grupper. Justis- og beredskapsdepartementet orienterte Stortinget i Prop. 1 S (2015-2016) (side 152) om at «Regjeringen vil stille strengere krav til tilskuddsmottakere for spesielle rettshjelptiltak. Juridisk bistand skal kun gis til individer som faller innenfor rettshjelpsordningens målgruppe. På sikt kan det bli aktuelt å foreta endringer i fordelingsnøkkelen.» Stortinget støttet dette. Jeg viser her til Stortingets behandling av budsjettet for 2016, jf. Innst. 6 S (2015-2016) hvor det fremkommer: «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter satsingene og prioriteringene som er beskrevet under kap. 470 og programkategori 06.70 i Prop. 1 S (2015–2016).»For ikke å ramme konkrete tilbud, valgte jeg å presisere i samtlige tilskuddsbrev for 2016 at vilkåret for å få tilskudd er at tilskuddsmottakernes virksomhet i enda større grad rettes inn for å nå målgruppen. Dette følger av økonomireglementet i staten § 8 om at tilskuddsforvalter skal angi formål og vilkår for tilskuddet samt tilskuddsbeløp med forbehold om oppfølging og kontroll i samsvar med bevilgningsreglementet § 10 annet ledd. Det er mitt ansvar å sørge for at tilskuddsmottakerne bruker statlige midler i samsvar med ordningens formål, og sikre at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp. I forlengelsen av dette viser jeg til kontroll- og konstitusjonskomiteens gjennomgang av samtlige departements tilskuddsforvaltning i 2012, jf. Innst. 47 S (2012-2013), hvor komiteen blant annet understreket viktigheten av å sikre at tildelinger av tilskudd fra departementene gjennomføres innenfor de rammene regelverket setter.Jeg vil understreke at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har forsøkt å begrense organisasjonenes frivillige rettspolitiske arbeid eller ytringsfrihet. Det er ingen sammenheng mellom organisasjonenes mulighet til å drive rettspolitisk arbeid og tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Organisasjonene kan drive rettspolitisk arbeid uavhengig av om de får tilskudd til spesielle rettshjelptiltak eller ikke. Jeg er opptatt av å få mest mulig rettshjelp ut av hver krone vi tildeler til det beste for mennesker i en vanskelig situasjon.