Skriftleg spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:723 (2015-2016)
Innlevert: 07.03.2016
Sendt: 07.03.2016
Svart på: 14.03.2016 av olje- og energiminister Tord Lien

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Johan Castberg-feltet planlegges utbygget med store CO2-utslipp. I en tid der samtlige land etter klimaavtalen i Paris er bedt om å øke sin innsats utover det varslede, legger norske oljeselskaper opp til å øke sine utslipp.
Vil regjeringen kreve, eller varsle en forventning om at en eventuell utbygging av Johan Castberg skal basere seg på 0-utslipp for dekking av el- og varmebehov?

Grunngiving

Alle lisenser er pålagt å utrede elektrifisering. Dette er i mange tilfeller dyrere enn å benytt eget petroleumsprodukt til å generere elektrisitet og varme. Olje- og energiministeren har det direkte ansvaret for at Oljesektoren bidrar til å nå nasjonale klimamål, som vi vet at vil bli strammet inn som følge av at både Norge og EU har sluttet seg til klimaavtalen i Paris.
Det er derfor avgjørende at Olje- og energiministeren tar ansvar og bidrar til å redusere utslippene fra oljesektoren, ved å stille klare krav til 0-utslipp, slik at Stortingets overordnede klimamål kan nås.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Rettighetshaverne i Castberg-tillatelsen har nylig besluttet å gå videre med en produksjonsskips-løsning for utbyggingen. Det er svært gledelig at selskapene har lykkes å redusere kostnadene med utbyggingen slik at framdrift i prosjektet opprettholdes på tross av den krevende nåværende situasjonen i næringen. Framdrift er viktig da Castberg-utbyggingen kommer til å skape betydelig aktivitet og mange arbeidsplasser i utbyggings- og driftsfasen.
Forutsigbarhet, langsiktighet og tilrettelegging for helhetsløsninger er avgjørende for at myndighetenes regulering av petroleumssektoren skal legge til rette for størst mulig inntekter til fellesskapet. Myndighetenes rolle er å sette slike rammer for virksomheten, herunder rammer som ivaretar hensynet til det ytre miljø. Innenfor disse rammene er det selskapene som utreder, planlegger og gjennomfører leting, utbygging og utvinning/drift.
Energiløsningen er et avgjørende element for drift av et felt og dermed for et hvert utbyggingsprosjekt. Det er også betydelige investeringer knyttet til energiløsningen, det kan være mange milliarder i forskjell mellom alternative løsninger for en konkret utbygging. De tekniske og økonomiske konsekvensene av en kraft fra land-løsning varierer derfor betydelig fra utbygging til utbygging. Gitt variasjonen i konsekvenser, er det derfor nødvendig å ta stilling til energiløsning, herunder spørsmålet om hensiktsmessigheten av en kraft fra land-løsning, ved behandlingen av den enkelte utbygging. Dette vil jeg også gjøre for Castberg-utbyggingen.
En bærebjelke i vår klimapolitikk er deltakelsen i EUs kvotesystem. CO2-utslippene fra petroleumsvirksomheten er omfattet av dette systemet. I tråd med prinsippet om kostnadseffektivitet i klimapolitikken sikrer kvotesystemet at utslippsreduksjonene finner sted i sektorer og land hvor kostnadene ved å redusere utslipp er lavest. Utslippseffekten gis av nivået på kvotetaket på europeisk nivå. Det prinsipielle grunnlaget for et kvotesystem er at de samlede utslippene er bestemt i kvoteperioden. Det betyr at reduserte utslipp under kvotetaket et sted innenfor systemet motsvares av økte utslipp et annet sted. En ambisiøs klimapolitikk må bidra til å redusere utslippene globalt. Dette innebærer blant annet at det må tas hensyn til konsekvensene av kvotesystemet.
I forkant av Paris gjorde regjeringen en grundig vurdering av hvordan Norge best kan bidra til å løse de globale klimautfordringene. I Meld. St. 13 (2014-2015) la vi frem det som er det norske bidraget til Paris-avtalen. Vårt mål er å kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, og vi legger opp til felles gjennomføring sammen med EU. Stortinget sluttet seg til at Norge skal søke å inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av vår forpliktelse. Dette vil innebære at Norge i kvotepliktig sektor vil bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 pst. sammenliknet med 2005 innenfor EUs kvotesystem. Kvotepliktig sektor i Norge, herunder petroleumssektoren, vil oppfylle forpliktelsen sammen med bedrifter i EU-land.
Virksomheten på norsk sokkel er også underlagt klimarelaterte virkemidler utover kvoteplikten. Fakling (brenning) av gass er på norsk sokkel kun tillatt av sikkerhetsmessige grunner. De siste 25 årene har virksomheten vært pålagt en høy CO2-avgift. Selskapenes samlede kostnader, summen av kvotepris og CO2-avgift, ved å slippe ut ett tonn CO2 er nær 500 kroner. Av dette utgjør CO2-avgiften over 400 kroner. Energiløsningen for et felt behandles i forbindelse med plan for utbygging og drift. Samlet gjør dette at aktiviteten på sokkelen står overfor de sterkeste klimavirkemidlene i verden.
Denne høye kostnaden oljeselskapene står overfor når de slipper ut CO2 gir oljeselskapene en sterk egeninteresse av kontinuerlig å begrense sine utslipp. Dette har bidratt til at norsk olje og gass utvinnes energieffektivt og med relativt sett lave klimagassutslipp. Store utslipp, anslått til 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter årlig, er unngått fra norsk sokkel som følge av ulike tiltak. Det er brukt store ressurser fra storsamfunnet for å oppnå denne reduksjonen.
Energiforsyningsløsningen til en petroleumsinstallasjon på norsk sokkel behandles som del av myndighetenes arbeid med en utbygging. Behandlingen skjer både i prosessen med konsekvensutredning og i den etterfølgende behandlingen av utbyggingsplanen. For alle nye feltutbygginger på norsk sokkel skal det legges fram en oversikt over energimengde og kostnader ved å benytte kraft fra land framfor å bruke gassturbiner. Dette for å sikre at kraft fra land blir valgt når det er hensiktsmessig. I tråd med klimaforliket forutsetter en løsning med kraft fra land at det er sikret utbygging av tilstrekkelig ny kraft eller at det framføres tilstrekkelig nytt nett slik at det ikke oppstår regionale ubalanser på utbyggingstidspunktet. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnadene ivaretas. Dette vil jeg legge til grunn for Castberg-utbyggingen.
Prop. 114 S (2014-2015) inneholdt en status for olje- og gassnæringen. I proposisjonen opplyste jeg også om status for arbeidet med kraft fra land til Castberg-feltet: "Muligheten for kraft fra land til Castberg har vært vurdert av rettighetshaverne i forbindelse med konseptstudiene for valg av utbyggingsløsning. Studiene viser at kraft fra land til Castberg er en svært kostbar og lite realistisk løsning for funnet. Det skyldes blant annet stor avstand til land og teknisk krevende forutsetninger. Det er også utfordringer knyttet til tilgangen på kraft i området".
Som ledd i de pågående studiene av utbyggingsløsningen fortsetter rettighetshaverne arbeidet med å vurdere energiforsyningen, herunder kraft fra land. Myndighetene følger dette arbeidet. Spørsmålet om kraftforsyning vil bli behandlet i forbindelse med myndighetenes oppfølging av utbyggingen, herunder i prosessen med konsekvensutredning og i den etterfølgende behandlingen av plan for utbygging og drift (PUD).