Skriftleg spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:745 (2015-2016)
Innlevert: 11.03.2016
Sendt: 11.03.2016
Svart på: 16.03.2016 av fiskeriminister Per Sandberg

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Hvilket arbeid blir gjort for å begrense skadene ved såkalt "spøkelsesfiske"?

Grunngiving

Når fiskeredskaper som eksempelvis garn eller teiner av ulike grunner blir liggende igjen på havbunnen, fortsetter de å ta livet av skalldyr og fisk. Råtnede dyr som blir liggende i teiner lokker i sin tur nye skalldyr til seg, og på den måten fortsetter teinene å fiske uten at noen tømmer dem - såkalt spøkelsesfiske.
Havforskere advarer årlig om at tapte fiskeredskaper blir liggende og fiske i årevis, og slik tappe eksempelvis bestanden av hummer. Havforsker Alf Ring Kleven har tidligere uttalt til NRK Sørlandet at det trolig forsvinner 2200 hummerteiner hvert år, bare i Agderfylkene i hummerfiskesesongen oktober-november. Disse vil fortsette å fange og ta livet av store mengder hummer år etter år.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: For å redusere skadene som tapte fiskeredskap påfører havmiljøet og faren for skjult beskatning av fiskebestander, har Fiskeridirektoratet gjennomført årlige opprenskingstokt langs kysten siden 1980. Toktene har siden 2010 hatt en tidsramme på ca. 5 uker. Garn har hovedprioritet, og områdene for opprensking prioriteres på bakgrunn av meldinger om tapte fiskeredskaper og erfaringer fra tidligere.
Fiskerne har etter havressursloven § 17 plikt til å sokne etter redskaper som de mister, men det lykkes dem ikke alltid å gjenfinne disse.
Erfaringer viser at hovedårsakene til tap av fiskeredskapene er vær- og strømforhold, bunnforhold, skipstrafikk, kollisjon med andre fiskeredskaper samt fasthekting i fiskeredskap som er tapt tidligere.
Undersøkelser viser at garn som blir mistet på store dyp, kan fiske i mange år etter at disse er tapt. Dette skyldes at det på større dyp er lite begroing og annen fiskeriaktivitet som ødelegger eller reduserer garnas fiskeeffektivitet. Det er derfor svært viktig å få fjernet slike garn. Nyere erfaringskunnskap viser også at teiner fortsetter å fiske eller brukes som skjul selv om det ikke er agn i teinen.
Fiskeridirektoratet gjennomfører opprenskningsarbeidet med innleid fiskefartøy rigget for tråling. Fartøyet utrustes med utstyr tilpasset dyp, bunnforhold og hva det letes etter. Under gjennomføringen av toktet er det god kommunikasjon med fiskeflåten i de områdene som dekkes, for å sikre best mulig fremdrift og resultat.
Det er siden 1983 tatt opp nærmere 19 000 garn. Det er i tillegg tatt opp betydelige mengder andre fiskeredskap. Bare i løpet av de siste seks årene er det tatt opp rundt 6000 garn, 235 teiner, ca. 140 000 meter line, ca. 60 000 meter tauverk, ca. 43 000 meter trålvaier, to snurpenøter, tre tråler, to snurrevad og betydelige mengder med anker, blåser, kjetting og kabler.
Teiner har fått økt oppmerksomhet de siste årene, men fiske med slike redskaper foregår så spredt at Fiskeridirektoratet er avhengig av tips eller meldinger om hvor slike er mistet. Fiskeridirektoratet har sammen med Havforskningsinstituttet satt i gang et prosjekt med formål å frembringe bedre estimat på tap i teinefiske, konsekvenser og utvikling av løsning for å gjøre disse ufiskbare kort tid etter tapstidspunkt.
Fiskeridirektoratet ønsker å rette mer innsats mot kystnære områder, hvor det meste av fritidsfisket foregår. Yrkesfiskere er pliktige til å melde inn eventuelle tap av fiskeredskap, jf. forskrift av 12. desember 2004 om utøvelse av fisket i sjøen § 78. Fritidsfiskere kan melde fra om tap på direktoratets nettsider. Dette har gitt Fiskeridirektoratet bedre kunnskap om type redskap og geografisk fordeling, og det er grunn til å tro et mengden tapte redskaper er større enn tidligere antatt.
Avslutningsvis kan det også nevnes at direktoratet vil sette i gang et arbeid med utvikling av en App-løsning som skal kombinere informasjon om tap og premiering for opprydding på privat initiativ, spesielt med fokus på dykkerklubber.