Skriftleg spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:746 (2015-2016)
Innlevert: 11.03.2016
Sendt: 14.03.2016
Svart på: 18.03.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): På hvilke måter vil statsråden legge til rette for en bedre og mer sømløs samhandling på tvers av profesjons- og etatsgrensene, slik at særlig barn under offentlig omsorg sikres et helhetlig og integrert hjelpetilbud?

Grunngiving

I Aftenbladet har vi kunnet følge saken om «glassjenta», som mange mener har blitt forsømt av det offentlige, både ved at omsorgssvikten hun ble utsatt for burde vært oppdaget langt tidligere og ved det at jenta har blitt utsatt for nye traumatiserende hendelser av ulike offentlig instanser under offentlig omsorg.
I Aftenbladet 10. mars d.d. kan vi lese at to erfarne barnevernsforskere klart mener at reportasjen om «glassjenta» har påvist lovbrudd, menneskerettighetsbrudd og systemsvikt som bør føre til nødvendige forvaltningsreformer i Norge. Spørsmålsstiller er kjent med at regjeringen jobber med å gjennomgå barnevernloven, styrket samarbeidet mellom barnevern og skole, og at det er satt ned flere utvalg som ser på ulike deler av forvaltningen knyttet til problemstillinger rundt barn og unge. Spørsmålsstiller mener, som forskerne også mener, at dette ikke vil løse de store utfordringene knyttet til manglende samarbeid og koordinering på tvers av etatsgrenser, som mellom sykehus, bup, politi, barnevern, skole og kriminalomsorg m.fl..
Spørsmålsstiller mener dette feltet, mer enn noe annet, har stort behov for sømløse tjenester, fordi det skal verne om våre mest sårbare barn og sikre gode oppvekstsvilkår for alle. Det er ikke ansatte i disse instansene, men systemene rundt som skaper en vanskelig arbeidssituasjon, som forhindrer en helhetlig og integrert tjeneste. Barnevernsfeltet er kanskje et av de vanskeligste og mest komplekse området å jobbe innenfor, og likevel er det over år ikke bevilget nok ressurser til feltet. Det er heller ikke satset tilstrekkelig på å heve kvaliteten i barnevernspedagogutdannelsen, selv om et første skritt på vegen var å heve finansieringskategorien fra F til E. Undertegnede mener det også er behov for flere muligheter for videreutdanning og at det også må vurderes om dette er en profesjon der flere bør ha en mastergrad.
Det er nok av forskningsrapporter som understreker det forskerne tar opp i Aftenbladet, at systemet fører til ansvarspulverisering. Undertegnede mener derfor det haster med arbeidet for bedre integrerte tjenester og bedre samhandling.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg er enig i at manglende samhandling og informasjonsutveksling fortsatt er en utfordring overfor barn og familier som er i en utsatt situasjon. De barna og familiene barnevernet kommer i kontakt med, har ofte sammensatte problemer og trenger et bredt spekter av tjenester. Barnevernet er derfor avhengig av et godt samarbeid med andre tjenester. Regjeringen har tatt initiativ til en rekke andre prosesser og tiltak som skal føre til at utsatte barn og familier får mer helhetlig hjelp.
Samarbeidet mellom barnevern og helsetjenestene er spesielt viktig. En høy andel barn og unge i barnevernet har psykiske vansker og trenger behandling fra psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Dette gjelder særlig for barn i barnevernsinstitusjoner. Regjeringen har intensivert arbeidet med å styrke samhandlingen om disse barna. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet er gitt en rekke felles oppdrag som skal bidra til at barn i barnevernet får nødvendig helsehjelp. I forlengelsen av dette har viktige utredninger, forsøksordninger og tiltak blitt iverksatt. Blant annet er det innført klare rutiner for samarbeid mellom de regionale helseforetakene og Bufetats regioner. Det er også utarbeidet et felles rundskriv som angir ansvar og forpliktelser for både kommunale og statlige barneverns- og helsetjenester. Rundskrivet implementeres nå. Resultatene fra direktoratenes arbeid skal oppsummeres i en rapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartement høsten 2016. Rapporten vil oppsummere innsatsen og komme med anbefalinger om videre satsing og prioriteringer. Regjeringen vil da ta stilling til konkrete tiltak om hvordan samarbeidet ytterligere kan styrkes.
God skolegang til barn i barnevernet er et annet prioritert område. Det er de siste tre årene bevilget 10 millioner kroner årlig til tiltak som skal gi en bedre skole- og utdanningssituasjon for barn i barnevernet, slik at flere fullfører videregående opplæring og tar høyere utdannelse. Igangsatte og planlagte tiltak i skolesatsingen skal stimulere til bedre samhandling mellom barnevern- og skolesektoren og gi økt kunnskap om betydningen av faglig og sosial mestring for barn i barnevernet. Satsingen inneholder flere tiltak, blant annet utvikling av veileder for samarbeidet mellom skole og barnevern, iverksetting av egne opplæringsprogram for ansatte i begge sektorer og sammenstilling av relevant statistikk som gjør det mulig å følge utviklingen i barnas skoleprestasjoner og skoletilknytning. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider også med Kunnskapsdepartementet for å vurdere endringer i regelverket om inntak til videregående opplæring gjennom skoleåret, for ungdom som er plassert i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon med hjemmel i barnevernloven.
Det er også behov for å avklare ansvarsforholdet mellom barneverntjenesten og NAV. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide felles retningslinjer for samarbeid og ansvarsdeling mellom barneverntjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen. Felles retningslinjer vil kunne bidra til bedre koordinering og samordning av tjenester ovenfor barn, ungdom og familier som har behov for tiltak fra begge tjenester. Dette kan gjelde barn i familier med lavinntekt og ungdom som trenger oppfølging for å mestre overgangen til et selvstendig voksenliv.
Jeg mener kommunene har en avgjørende rolle i arbeidet med å skape helhetlige tjenester for utsatte barn og familier. Regjeringen foreslår nå en kvalitets- og strukturreform for barnevernet. Et viktig element er at kommunene skal gis et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Forslag til endringer er sendt på høring. Ved å samle flere oppgaver på ett forvaltningsnivå, vil forutsetningene for koordinering og sammenheng mellom tjenester bli bedre. Mange kommuner er allerede i dag svært dyktige til å utnytte de ressursene de har, gjennom å etablere tilbud og samhandlingsformer som favner bredt og motvirker at enkelte grupper faller utenfor. De strukturelle endringene som foreslås, skal gi kommunene bedre muligheter og sterkere insentiver til å bygge opp forebyggende og helhetlige tilbud.
Regjeringen legger også opp til en bred og systematisk kompetansesatsing i det kommunale barnevernet. Kompetansearbeidet skal bidra til bedre kvalitet i barnevernets arbeid og styrke barnevernets samarbeid med andre tjenester. Utvikling av faglige anbefalinger for oppgaveløsningen i barnevernet skal gi grunnlag for mer forutsigbare prosedyrer og forløp i arbeidet med barn og ungdom, som også omfatter involvering av andre tjenester. Et slikt arbeid kan ligne på pakkeforløp som er innført på enkelte områder i helsetjenestene for å sikre god samordning av innsats fra forskjellige tjenester. Som del av kompetansearbeidet vil departementet også vurdere om dagens grunn- og videreutdanninger er tilstrekkelige for å dekke den kompetansen barnevernet trenger. NOKUT, som er tilsynsmyndighet for høyere utdanning og fagskoler, vil i 2016 gjennomføre et målrettet tilsyn med de sosialfaglige utdanningene, blant annet med fokus på arbeidslivsrelevans. Det settes også i gang et arbeid for å kartlegge hvilken kompetanse barneverntjenestene trenger for å løse sine oppgaver på en god måte. Resultatet av denne kartleggingen, og NOKUTs tilsyn, vil gi et godt grunnlag for å vurdere behovet for utdanningsløp eller videreutdanningstilbud som gir mer rom for fordypning og spesialisering.
Med bakgrunn i forslagene som nå er på høring, vil jeg våren 2017 legge frem en lovproposisjon om endringer i barnevernet. Målet om bedre samarbeid om utsatte barn og familier står sterkt i dette arbeidet.