Ketil Kjenseth (V): På hvilke måter vil statsråden legge til rette for en bedre og mer sømløs samhandling på tvers av profesjons- og etatsgrensene, slik at særlig barn under offentlig omsorg sikres et helhetlig og integrert hjelpetilbud?
Grunngiving
I Aftenbladet har vi kunnet følge saken om «glassjenta», som mange mener har blitt forsømt av det offentlige, både ved at omsorgssvikten hun ble utsatt for burde vært oppdaget langt tidligere og ved det at jenta har blitt utsatt for nye traumatiserende hendelser av ulike offentlig instanser under offentlig omsorg.
I Aftenbladet 10. mars d.d. kan vi lese at to erfarne barnevernsforskere klart mener at reportasjen om «glassjenta» har påvist lovbrudd, menneskerettighetsbrudd og systemsvikt som bør føre til nødvendige forvaltningsreformer i Norge. Spørsmålsstiller er kjent med at regjeringen jobber med å gjennomgå barnevernloven, styrket samarbeidet mellom barnevern og skole, og at det er satt ned flere utvalg som ser på ulike deler av forvaltningen knyttet til problemstillinger rundt barn og unge. Spørsmålsstiller mener, som forskerne også mener, at dette ikke vil løse de store utfordringene knyttet til manglende samarbeid og koordinering på tvers av etatsgrenser, som mellom sykehus, bup, politi, barnevern, skole og kriminalomsorg m.fl..
Spørsmålsstiller mener dette feltet, mer enn noe annet, har stort behov for sømløse tjenester, fordi det skal verne om våre mest sårbare barn og sikre gode oppvekstsvilkår for alle. Det er ikke ansatte i disse instansene, men systemene rundt som skaper en vanskelig arbeidssituasjon, som forhindrer en helhetlig og integrert tjeneste. Barnevernsfeltet er kanskje et av de vanskeligste og mest komplekse området å jobbe innenfor, og likevel er det over år ikke bevilget nok ressurser til feltet. Det er heller ikke satset tilstrekkelig på å heve kvaliteten i barnevernspedagogutdannelsen, selv om et første skritt på vegen var å heve finansieringskategorien fra F til E. Undertegnede mener det også er behov for flere muligheter for videreutdanning og at det også må vurderes om dette er en profesjon der flere bør ha en mastergrad.
Det er nok av forskningsrapporter som understreker det forskerne tar opp i Aftenbladet, at systemet fører til ansvarspulverisering. Undertegnede mener derfor det haster med arbeidet for bedre integrerte tjenester og bedre samhandling.