Skriftleg spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:762 (2015-2016)
Innlevert: 16.03.2016
Sendt: 16.03.2016
Svart på: 01.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Beslutningsforum anbefalte den 14.mars, at alle MS-pasienter som er aktuelle for stamcelletransplantasjon bør få tilbud om behandling som ledd i en vitenskapelig studie. Det betyr ca. 25-30 pasienter årlig. Det norske MS-senteret er en del av Helse-Bergen. De har anslått at det vil koste ca. 20 millioner hvert år over fem år. Behandlingen har vist gode resultater og skapt store forventninger.
Vil ministeren prioritere å utvide forskningsprosjektet og finansiere det, slik at alle de 25-30 skal få tilbud?

Grunngiving

MS (multippel sklerose) rammer ofte unge mennesker og får store konsekvenser for livskvaliteten.
Stamcelletransplantasjon har gitt lovende resultater. Over 50 MS-pasienter har reist utenlands og betalt selv store beløp for å få stamcelletransplantasjon.
Haukeland sykehus fikk i oppdrag i 2011 å etablere et MS-senter og har de siste årene gitt stamcelletransplantasjon til 11 MS-pasienter som ledd i et forskningsarbeid.
I november 2015 konkluderte Kunnskapssenteret i sin metodevurdering at det ikke var mulig å trekke sikre konklusjoner på effekt av stamcelletransplantasjon, og viste til at forskningen var av svært lav kvalitet. De viste videre til en pågående randomisert kontrollert studie med 120 MS-pasienter over fem år med en forventet ferdigstilling i 2021.
14.mars 2016 vedtok Beslutningsforum at alle pasienter i Norge som er aktuelle for stamcelletransplantasjon bør få tilbud om slik behandling i Norge, som en del av en vitenskapelig studie.
De mente at de norske fagmiljøene skulle gå sammen med miljøer i andre land for å sikre tilstrekkelig antall pasienter, og søke finansiering.
Haukeland Sykehus har behandlet 11 MS-pasienter de siste to årene med stamcelletransplantasjon. Ifølge Bergens Tidende 15.mars 2016 uttaler senteret at det er behov for ca.20 millioner for å kunne utvide forskningsprosjektet til å gjelde alle som vil ha utbytte av denne behandlingen. Det er behov for å utvide kapasiteten for cellehøsting i blodbanken, økt personell og medikamenter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er kjent med at Beslutningsforum 14. mars d.å. besluttet ikke å innføre stamcellebehandling som etablert behandling. Beslutningsforums leder, Lars Vorland, begrunnet dette med at "effekten av stamcelletransplantasjon ved MS er ikke dokumentert godt nok. Det gjør det vanskelig å innføre metoden når vi ikke er sikre på om den virker." Beslutningen ble tatt på bakgrunn av en metodevurdering gjennomført av Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Beslutningsforum ønsker at det skal gjennomføres en klinisk forskningsstudie for å få bedre dokumentasjon om effekt av stamcelletransplantasjon ved MS, og har uttalt at "alle pasienter som får tilbud i Norge om autolog stamcelletransplantasjon ved multippel sklerose skal være omfattet av et vitenskapelig studium". Beslutningsforum oppfordrer fagmiljøene til "å gå i gang med å planlegge studien, at man får med miljøer i andre land for å sikre tilstrekkelig antall pasienter, og søke finansiering." Haukeland universitetssykehus skal også fortsette å tilby stamcellebehandling av MS-pasienter som kan ha nytte av denne behandlingen inntil studien er på plass.
Jeg mener det er gledelig at beslutningsforum har besluttet at det skal gjennomføres en norsk forskningsstudie på effekten av stamcelletransplantasjon ved MS, da dette vil gi oss viktig kunnskap i behandlingen av MS, samtidig som pasienter som tilfredsstiller de krav til indikasjon som stilles for deltakelse i studien, vil få tilbud om å delta i forskningsprosjektet.
Helse- og omsorgsdepartementet finansierer allerede forskning av kliniske studier gjennom de regionale helseforetakene og Norges forskningsråd. Vurdering av prosjekters faglige kvalitet ved bruk av eksterne fagfeller, slik det gjøres ved utlysning av forskningsmidler i de regionale helseforetakene og i Forskningsrådet, sikrer at forskningsprosjektet har høy kvalitet, at det er habilitet ved implementering av forskningsresultatene og bidrar til en prioritering av forskning på tvers av ulike sykdomsområder. I tråd med legemiddelmeldingen er det i statsbudsjettet for 2016 reservert 110 millioner kroner innenfor det øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene til et felles program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Programmet skal imøtekomme et behov for større nasjonale kliniske studier som svarer til kunnskapsbehov identifisert av pasienten, i tjenesten, av beslutningstakere og av forskeren selv. I tillegg til nasjonale kliniske multisenterstudier som vil kunne gi pasienter tilgang til utprøvende behandling, skal programmet finansiere sammenliknende effektstudier med dokumentert nytte for pasienten og tjenesten. I legemiddelmeldingen er det lagt til grunn at programmet bør ha en kobling mot nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Jeg har tillitt til at de regionale helseforetakene sørger for at studien finansieres og gjennomføres i tråd med Beslutningsforums føringer.