Skriftleg spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:763 (2015-2016)
Innlevert: 16.03.2016
Sendt: 16.03.2016
Svart på: 01.04.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Kan statsråden redegjøre for oppfølging av energi- og miljøkomiteens innstilling og flertallsmerknader til budsjettet for 2016 om behov for å samordne og styrke kunnskapen om villaksen og om hvordan det kan legges bedre til rette for bærekraftig forvaltning av villaksen og samordning av kunnskapsformidling og laksesentrene?

Grunngiving

Kunnskap om villaks er viktig for bærekraftig forvaltning av villaksen. Ved stortingets budsjettbehandling for 2016 skriver flertallet i energi og miljøkomiteen følgende:
Komiteen legger til grunn at all forvaltning av våre anadrome laksefisker skal være kunnskapsbasert og bærekraftig, da dette er avgjørende for at vi skal sikre bestanden av disse laksefiskene.
Komiteen foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget som belyser status for bestanden av anadrome laksefisker, og hvordan forvaltningen og formidling av kunnskap kan styrkes for å sikre en bærekraftig utvikling.»

Komiteen viser til at Miljødirektoratet i mars 2013 oppnevnte en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utrede et verktøy i arbeidet for å bevare villaksen, og at formidling av relevant kunnskap burde styrkes og bli mer tilgjengelig. Prosjektgruppen la fram sin innstilling høsten 2013.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener at lakselustilstanden er et alvorlig problem som krever omfattende tiltak, som å behandle flere vassdrag mot Gyrodactylus salaris, bevaring av stammer i genbank, kalking og villakssentrene.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Vefsna-vassdraget har totalt 13 laksetrapper med et varierende behov for reetablering, og peker på at behovet for tilskuddsmidler er stort.
Dette flertallet viser også til Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) og deres arbeid med et nasjonalt villaksprosjekt, og ser det som positivt at det prøves ut forskjellige forvaltningsmetoder for villaks.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er kjent med at det er flere kunnskapsmiljøer som er etablert eller er i planleggingsfasen for å etablere laksesentre – bl.a. senteret i Tana, «Joddu», som er under planlegging. I tillegg har vi «Norsk villakssenter» i Lærdal og «Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø» i Namsos.
Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er en rekke ulike miljøer som er gode leverandører av kunnskap om laksebestanden og laksefiske, og mener at det er behov for å samordne og styrke kunnskap om hvordan det kan legges bedre til rette for bærekraftig forvaltning av villaksen. Dette flertallet har merket seg at det pr. dags dato pågår en diskusjon i tilknytning til de eksisterende laksesentrene og organisering av disse.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Kunnskap om bestandstilstanden er viktig i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. Målet er å bevare og gjenoppbygge laksebestandene, slik at vi sikrer mangfoldet innen artene og kan utnytte overskuddet.
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks ble vedtatt ved Kongelig resolusjon 20. september 2013. Kvalitetsnormen er et måleinstrument som fastsetter tilstanden til den enkelte laksebestand. Klassifiseringen av villaksbestander etter normen foretas av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), på bakgrunn av innspill fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI). I februar 2016 presenterte VRL den første klassifiseringen av 104 villaksbestander etter kvalitetsnormen (Temarapport nr. 4, 2016). De vurderte bestandene representerer en stor andel av villaksen i Norge, med god geografisk spredning.
Jeg har nå bedt Miljødirektoratet om å utarbeide grunnlaget for en tiltaksplan for vill laksefisk. Planen vil baseres på kvalitetsnormen og skal belyse status og påvirkninger på laksebestandene. Deretter vil miljømyndighetene, i tråd med § 13 i naturmangfoldloven, ta initiativ overfor berørte sektormyndigheter til å utarbeide planer for hvordan kvaliteten på villaksbestander som ikke når målet, kan bedres.
I tråd med energi- og miljøkomiteens merknad, vil jeg komme tilbake til Stortinget med en sak som belyser status for bestandene av anadrom laksefisk, og hvordan forvaltning og formidling av kunnskap kan styrkes for å sikre en bærekraftig utvikling. Alle merknader fra komiteen vedrørende villaks vil bli vurdert i den forbindelse.
Når det gjelder behovet for reetablering av fisketrapper i Vefsna-vassdraget, viser jeg til svar på spørsmål nr. 419 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tone-Helen Toften den 18. januar 2016.