Skriftleg spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:768 (2015-2016)
Innlevert: 16.03.2016
Sendt: 17.03.2016
Svart på: 01.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Rituell omskjering av gutar skal etter ny lov av 2014 ikkje gjerast av andre enn dei som er godkjente til det, og det er knytt straffebod (bøter eller fengsel) til å bryte denne lova. Behovet var vurdert til 2000 operasjonar årleg, medan under 100 operasjonar er utførte i lovleg regi.
Kan helseministeren gjera greie for kva årsaka til dette er, kvifor ingen er straffa for eventuelle ulovleg utførte operasjonar, og meiner han omsynet til dei små gutane er ivaretekne med dagens lovverk og praksis?

Grunngiving

Stortinget vedtok i 2014 å gjera rituell omskjering av gutar til eit tilbod ved offentlege sjukehus. Tilbodet skulle gis frå 1. januar 2015, og var også utforma som eit pålegg: berre godkjente aktørar skulle kunne utføre operasjonen. Viss nokon initierte eller utførte omskjering utanfor lovleg praksis, skulle dei straffast med bøter eller fengsel. Sidan då er under 100 operasjonar vorte utførte, medan regjeringa før lovvedtaket vurderte at behovet for omskjeringar ville vera 2000 kvart år. Det uttalte føremålet til regjeringa for å gå inn for rituell omskjering i offentleg regi, var å redusere helserisikoen for ungane. Av same grunn gjorde eit lite mindretal på Stortinget, beståande berre av representantar frå Senterpartiet, eit framlegg om heller å forby rituell omskjering av mindreårige gutar. Dette mindretalet meinte omskjering av mindreårige gutar som ikkje har høve til å beskytte seg sjølv mot eit varig fysisk og skadeleg inngrep, i verste fall med døden til følgje, er i strid med menneskerettane. Mindretalet peikte også på at det alltid vil vera knytt ein risiko til inngrepet, uansett kven som utfører det, sjølv om risikoen sjølvsagt vil vera mindre viss det blir utført ved eit sjukehus. Usikkerheita mindretalet knytte til lovvedtaket i 2014 var mellom anna kor mange foreldre som kom til å nytte seg av det offentlege tilbodet, og om staten reelt kom til å straffeforfølgje dei som initierte eller utførte inngrepet på ulovleg vis. Tala vi har til no bør vera nedslåande for dei som stod bak lovvedtaket i 2014, inkludert helseministeren, fordi målet om at rituell omskjering av gutar frå 1. januar 2015 skulle skje i offentleg regi, har ikkje vorte nådd.
Det er også viktig å merke seg at barnekirurgar motset seg at dei skal bruke dyrebar tid til rituell omskjering av små ungar som ikkje kan nekte, medan andre barn som treng nødvendig helsehjelp må vente. Dette er snakk om prioritering, og om kva ein skal bruke ressursane til. Helsevesenet bør heller behandle pasientar enn i å gjera friske, velskapte ungar til pasientar gjennom å skjera bort funksjonelle delar av kroppen deira med den risikoen dette inneber for dårlegare seksuell funksjon seinare i livet, skadar og i verst fall dødsfall. Men når lova først er vedteken, bør helseministeren svara for korleis lovverket blir fulgt opp, og korleis han vurderer utviklinga.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Formålet til lov om rituell omskjæring er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig og betryggende måte, og at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig. Etter loven kan rituell omskjæring som hovedregel bare utføres av lege og inngrepet kan bare utføres dersom det gis tilstrekkelig smertelindring. Hvilken operativ metode eller smertelindring som anvendes er medisinskfaglige spørsmål som involvert helsepersonell og helsetjenesten selv må vurdere.
I tillegg til at lov om rituell omskjæring av gutter stiller krav til hvordan inngrepet skal utføres, innebærer loven også at det offentlige skal etablere et forsvarlig tilbud om rituell omskjæring. De regionale helseforetak skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. Samtidig er det i lovproposisjonen (Prop. 70 L (2013-2014) Lov om rituell omskjæring av gutter) presisert at tilbud om rituell omskjæring ikke skal skje på bekostning av andre pasienters lovfestede rett til helsehjelp eller at spesialisthelsetjenestens evne til å oppfylle andre lovpålagte krav eller plikter påvirkes. Det kan derfor skje at også helsehjelp som ikke er prioritert, etter en konkret vurdering kan måtte prioriteres foran rituell omskjæring. Dette kan for eksempel gjelde situasjoner hvor ytelse av slik helsehjelp etter en helsefaglig vurdering haster mer eller hvor det av ressursmessige grunner er nødvendig å prioritere slik helsehjelp, fremfor et tilbud om rituell omskjæring.
Når det gjelder omfanget av utførte inngrep, har departementet oversikt over den aktiviteten som skjer i regi av de regionale helseforetakene og hos privatpraktiserende spesialister eller private klinikker som har avtale med de regionale helseforetakene. Departementet har imidlertid ikke oversikt over rituell omskjæring som eventuelt skjer hos privatpraktiserende spesialister eller private klinikker uten avtale med et regionalt helseforetak om å utføre inngrepet. Det er opp til foreldrene å benytte seg av det offentlige tilbudet som er etablert. Det kan heller ikke utelukkes at noen foreldre tar med seg sine barn til utlandet og får utført inngrepet der, men omfanget av slik rituell omskjæring utført i andre land har ikke departementet oversikt over. Lov om rituell omskjæring av gutter vil bare gjelde overfor inngrep som utføres i Norge.
De regionale helseforetakene arbeider fortsatt med å få på plass et tilbud, enten i egen region, gjennom avtaler om bruk av sykehus i andre regioner eller ved bruk av privatpraktiserende spesialister eller private klinikker. Dette har tatt noe tid, men ifølge de regionale helseforetakene vil operasjonskapasiteten øke i løpet av 2016. Helsedirektoratet har i 2016 fått i oppdrag å utarbeide informasjon til foreldre og helsepersonell knyttet til tilbudet om rituell omskjæring. God informasjon til helsepersonell og foreldre vil trolig bidra til at flere foreldre velger å få omskjæringene utført i regi av helseforetakene. Dette vil sikre at inngrepet utføres på en forsvarlig måte.
Når det gjelder oversikt over straffbare forhold knyttet til rituell omskjæring av gutter, er dette politiet og påtalemyndighetenes ansvarsområde og nærmere spørsmål knyttet til dette må i så fall rettes til justis- og beredskapsministeren. Jeg er imidlertid ikke kjent med at det etter lovens ikrafttredelse har vært igangsatt etterforskning knyttet til mulig overtredelse av loven.