Dokument nr. 15:794 (2015-2016) Innlevert: 21.03.2016 Sendt: 29.03.2016 Svart på: 08.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Ruth Grung (A): Et sentralt mål i samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og gi tjenester nærmere der pasienten bor, og at tilbudet skal være bedre enn sykehusinnleggelse eller like godt. I forarbeidet til reformen ble det lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp døgnplassene (ØH) skulle ta ca. 240 000 liggedøgn på landsbasis.Hvor mange ØH liggedøgn var det i 2015, og hvilke konkrete tiltak vil ministeren sette inn for at vi får en riktig bruk av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunal regi?
Bent Høie: Det var mer enn 22 000 innleggelser og over 60 000 liggedøgn i kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp fra 1.september 2014 til 31.august 2015. Aktiviteten har økt med nær 7 000 flere innleggelser og 20 000 flere liggedøgn sammenlignet med tilsvarende periode i 2013-2014. Dette gjenspeiler at flere kommuner har kommet i gang med et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp og fått erfaring fra drift i mer enn ett år (Helsedirektoratet Rapport IS-2417: Samhandlingsstatistikk 2014-2015).En foreløpig vurdering av tilbudene som er igangsatt viser at de brukes av de pasientgruppene de var ment for, og på tiltenkt måte. Helsetilsynet har ikke registrert klage- eller tilsynssaker som avdekker uforsvarlighet. Det ser altså ut til at de kommunale akutte døgntilbudene brukes på riktig måte, jf. spørsmålet til representanten. Hovedutfordringen per i dag er den variable beleggsprosenten ved de etablerte tilbudene. Det er vanskelig å gi et konkret tall for gjennomsnittlig beleggsprosent, men den antas å ligge et sted mellom 30 og 50 prosent. Flere kommuner har samlokalisert øyeblikkelig hjelp døgn-tilbudet med plasser til andre formål. Dette gir mulighet til fleksibel bruk av sengene. Variasjonen i beleggsprosent er mellom 0 og 300 prosent, noe som reflekterer nettopp dette (Senter for omsorgsforskning, rapportserie nr. 13/2015). Beleggsprosent øker med tiden tilbudet har vært i drift.Utfordringer med bruk av plassene skyldes blant annet at legene ikke kjenner til tilbudet, manglende tillit til tilbudet og uklare innleggelseskriterier eller -kriterier som gjør innleggelse i kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp mer tid- og ressurskrevende enn å henvise til spesialisthelsetjenesten (Deloitte 2014, Undersøkelse om bruken av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene). Det er en særskilt utfordring med bruken av plassene i inter-kommunale samarbeid, der tilbudet i hovedsak blir brukt av vertskommunen og i mindre grad av de samarbeidende kommunene (Rambøll 2015, Øyeblikkelig hjelp døgntilbud – bruk av plassene ved interkommunalt samarbeid). Også ulik tradisjon og organisering av akutt-behandling i sykehjem før etablering av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp er pekt på som forklaring til variasjon i beleggsprosent og bruk av tilbudet (Senter for omsorgs-forskning, rapportserie nr. 13/2015). Kontinuerlig informasjon, klare kriterier, tillit til kompetansen og forenklede innleggelses-rutiner er suksesskriterier for økt bruk av plassene. En viktig forutsetning er bedre kompetanse blant de som jobber i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kompetanseløft 2020 er regjeringens handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er bevilget om lag 1,2 milliarder kroner til Kompetanseløft 2020 i 2016. Ved å bygge opp kompetansen i de kommunale øyeblikkelig hjelp døgn-tilbudene, vil det være mulig å forenkle innleggelsesrutinene og bygge opp tillit slik at de kommunale øyeblikkelig hjelp sengene i større grad blir et reelt alternativ til sykehus-innleggelse. At fastlegen har tillit til at tilbudet de legger sine pasienter inn i er like bra eller bedre for pasientene, er avgjørende for at man utnytter muligheten til å legge pasientene inn i kommunalt tilbud fremfor i sykehus. Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utformet en veileder som skal bistå kommuner og helseforetak i etablering og drift av døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Ettersom regjeringen tar sikte på å pålegge kommunene å gi tilsvarende tilbud til personer med psykisk helse- og rusproblemer, skal veiledningsmaterialet revideres. Det vil da bli vurdert om det også er behov for å revidere det eksisterende veiledningsmaterialet for somatikk. Vi følger nøye med på utviklingen av øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i kommunene fra sentralt hold, men det er viktig å påpeke at det er opp til kommunene selv å bestemme omfanget av og innholdet i øyeblikkelig hjelp døgntilbudet, utfra deres lokale forutsetninger og behov. Det som er den beste løsningen ett sted er ikke nødvendigvis den beste løsningen et annet sted. Jeg har stor tiltro til at kommunene selv vil finne frem til hva som er de beste løsningene i deres område.