Skriftleg spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:804 (2015-2016)
Innlevert: 29.03.2016
Sendt: 30.03.2016
Svart på: 07.04.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at politiet leverer informasjon til offentligheten og mediene i overfallsvoldtektsaker og andre saker enkelte mener er «betente» fordi gjerningsmannen i en overvekt av sakene har en annen etnisitet enn norsk?

Grunngiving

Etter det store antallet voldtekter i 2011 lagde Oslo-politiet nye retningslinjer for at færre anmeldte overfallsvoldtekter skulle bli omtalt i mediene. Ifølge VG innebærer disse retningslinjene at de fleste sakene nå hemmeligholdt. Spørsmålsstiller mener all forsøk på hemmelighold eller tåkelegging av sentral kriminalitetstatistikk ikke hører hjemme i et demokratisk samfunn.
Leder for avsnitt for seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, har begrunnet praksisen på følgende måte: «Det var massiv oppmerksomhet rundt voldtekt i 2011, og det ble dokumentert at økningen i anmeldelser hadde sammenheng med antall presseoppslag.» Spørsmålsstiller mener det er positivt at det økende fokuset på voldtekt i offentligheten har bidratt til at flere tør å anmelde disse alvorlige sakene. Det er direkte oppsiktsvekkende dersom sentrale politiledere mener alvorlig kriminalitet ikke skal omtales i offentligheten fordi politiet ikke ønsker en økning i anmeldelsene. Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om at en reduksjon av mørketallene i voldtektssaker er ubetinget positivt, og gjør at flere ofre kan følges opp av myndighetene på en verdig og skikkelig måte.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Politiet skal ikke tilsløre trekk ved kriminalitetsutviklingen, men skal bidra til at allmenheten får realistisk informasjon. Politiet skal heller ikke foreta politiske vurderinger i sin presentasjon av kriminaliteten, verken i sin utforming av statistikk eller i sin informasjon til offentligheten. Hvorvidt politiet i enkeltsaker gir opplysninger om mistenktes etnisitet, eller går ut med signalement knyttet til etnisitet, skal være en del av den konkrete, politifaglige vurderingen som foretas.
Politiets kriminalstatistikk gjøres tilgjengelig for media på forespørsel. Opplysninger om mistenktes etnisitet vil ikke fremgå av denne statistikken. Etnisitet blir normalt heller ikke registrert i straffesaken, med mindre det er av betydning for etterforskningen eller for etterlysningsformål. I den enkelte straffesak registreres opplysninger om statsborgerskap, kjønn og alder. Disse opplysningene er søkbare i politiets registre, men fremkommer ikke i politiets offisielle kriminalstatistikk.
I spørsmålet vises det til retningslinjer som Oslo politidistrikt utarbeidet i 2011 for hvordan politiet skal informere om voldtekter og andre seksuallovbrudd. Spørsmålet tilkjennegir bekymring for at viktige saker blir hemmeligholdt. Jeg er enig med i at politiet skal være tilgjengelig og ha en god dialog med mediene, og være åpne om det politiet kan være åpen om.
Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor åpenhet vil virke negativt. I flere straffesaker er det på anmeldelsestidspunktet uklart hva som faktisk har skjedd, og det kan da bli villedende å gi opplysninger om disse. Unntaksvis kan det også tenkes at offentliggjorte detaljer knyttet til fornærmede, åsted og handlinger gjør at fornærmede opplevde seg som identifisert og stigmatisert. Dette kan få som konsekvens at fornærmede valgte ikke å følge opp sin egen sak med anmeldelse eller gi nødvendig fritak for taushetsplikt for politiets videre etterforskning. Dette må vurderes konkret, og som nevnt i samsvar med rent politifaglige vurderinger.