Skriftleg spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:841 (2015-2016)
Innlevert: 01.04.2016
Sendt: 04.04.2016
Svart på: 11.04.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvordan møter statsråden situasjonen i arbeidsmarkedet, når situasjonen er forskjellig i de ulike fylkene?

Grunngiving

Nye tall viser at arbeidsledigheten går opp. AKU-tallene som nylig ble fremlagt viser at arbeidsledigheten er på 4,8 %. Dette er 0,2 prosentpoeng opp på tre måneder. Samtidig viser ferske tall fra NAV at antall helt ledige har falt med 100 personer fra februar til mars, sesongjustert.
Innenfor tallmaterialet skjuler det seg store regionale forskjeller. Mye av disse forskjellene skyldes ulik sammensetning i næringslivet i ulike fylker og landsdeler, ulik kompetanse i befolkningen og muligens også en rekke andre faktorer.
Med ulik arbeidsledighet, og ulike behov i næringslivet er det spesielt viktig at de arbeidssøkende best mulig klarer å treffe det behovet som er lokalt. I denne sammenhengen har NAV en nøkkelrolle. Det er kjent at NAV i stor grad klarer å tilpasse sine virkemidler til lokale forhold. Det er også kjent at regjeringen jobber med å sette NAV i en enda bedre posisjon til å utnytte sine lokale fordeler.
Derfor kunne det være interessant å høre hvordan arbeidsledighetssituasjonen møtes, f.eks. i mitt hjemfylke Østfold.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Det er riktig som stortingsrepresentant Erlend Wiborg sier at situasjonen på arbeidsmarkedet er forskjellige i de ulike delene av landet. Konjunkturnedgangen vi har hatt i Norge det siste halvannet året er i hovedsak oljedrevet på grunn av reduserte oljeinvesteringer og fortsatt lav oljepris. Samtidig har den lave oljeprisen ført til en kraftig svekkelse av kronekursen. Sammen med lav rente og en ekspansiv økonomisk politikk har dette gitt betydelige vekstbidrag til øvrige deler av næringslivet, bl.a. til fiskeindustrien, tradisjonell eksport, reiselivsnæringen og øvrig privat og offentlig tjenesteyting. Denne sammensetningen av negative og positive vekstfaktorer forsterker to-delingen av utviklingen i norsk økonomi og gir store geografiske forskjeller i utviklingen i arbeidsledigheten.
Arbeidsledigheten er særlig høy i Rogaland, men også i de fleste andre fylkene på Sør- og Vestlandet. I øvrige deler av landet med lite oljerelatert virksomhet opplever vi stabil eller fallende ledighet. Økonomiske ressurser til arbeidsmarkedstiltak fordeles av Arbeids- og velferdsdirektoratet etter ledighetssituasjonen i de enkelte fylkene. Når det gjelder tiltak og oppfølging har NAV-Rogaland en særlig utfordring knyttet til mange:

- lærlinger som blir oppsagt og ledige personer uten fullført videregående skole
- ingeniører som etter lengre tids arbeidssøking ikke er i arbeid
- ledige fagarbeidere og ufaglærte innen bygge- og industriarbeid
- edige arbeidsinnvandrere

Dette er grupper NAV-Rogaland har sterkt fokus på i sitt arbeid.

En grunnleggende utfordring for NAV som følge av veksten i ledigheten er å håndtere vesentlig større volumer av arbeidssøkere. For å håndtere dette har etaten foretatt interne omdisponeringer av administrative ressurser til de mest berørte fylkene både i 2015 og 2016. Tilsvarende er det tilført ressurser for å håndtere den økte arbeidsmengden innen dagpengeforvaltningen. Ledighetsveksten medfører at etatens øvrige oppfølgingsarbeid mot utsatte grupper kan bli noe redusert.
Etaten effektiviserer, bl.a. ved å oppfordre brukerne til å bruke mer selvbetjeningstjenester på nett, oppfølging via telefon og gruppeoppfølging framfor å ha individuelle møter med de arbeidssøkende på NAV, mv.

Hvordan møter NAV den økte ledigheten i et delt arbeidsmarked?

NAV informerer aktivt arbeidssøkere om ledige jobber andre steder i landet. Dette gjøres både i media og i all samhandling med arbeidssøkere. Med utgangspunkt i ledighetssituasjonen i Rogaland er det etablert en «mobilitetsgruppe» mellom fylker som har stor ledighet og fylker som har behov for arbeidskraft. Arbeids- og velferdsdirektoratet tilrettelegger og koordinerer videomøtene med fylkene for å informere om tiltak, ideer, samarbeid på tvers av fylkene og vurderer løpende hvordan direktoratet kan ta initiativ til å igangsette tiltak for å møte situasjonen nasjonalt.
Etaten har også nylig utviklet et visualiseringsverktøy («Arbeidsmarkedskartet») som gir aktuelle nasjonale oversikter over situasjonen på arbeidsmarkedet; ledighet, tilgang på stillinger, behov for arbeidskraft, geografisk fordelt, osv. Kartet gir et nasjonalt og fylkesvis bilde av situasjonen, som vil gjøre det lettere å målrette tiltak og ressurser. Denne informasjonen brukes både til planlegging av aktiviteter på tvers av fylkesgrensen, og til veiledning av den enkelte bruker. For eksempel gir verktøyet oversikt over de 20 yrkene med flest ledige jobber og de 20 yrkene med størst ledighet.
Direktoratet har god erfaring med og anser det som hensiktsmessig at NAV inngår rekrutteringsavtaler med arbeidsgivere og i særlig grad store, landsdekkende konsern. Avtalene omfatter intensjonsavtale på overordnet nivå og avtale på lokalt nivå om praktisk rekrutteringssamarbeid mellom arbeidsgivere og NAV. Avtalene kan tilpasses lokale forhold og bedriftens behov. Hensiktene med en avtale er å lage et felles, forutsigbart og forpliktende rammeverk for samarbeid. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil fremover forsterke arbeidet med inngåelse og oppfølging av avtaler på nasjonalt nivå.

Nærmere om situasjonen på arbeidsmarkedet i Østfold

Østfold fylke har til nå vært et fylke med forholdsvis stabil ledighet. Det har tidligere vært et av fylkene med høyest ledighet. Men nå har både Rogaland, Agderfylkene og Telemark høyere ledighet enn Østfold. Den registrerte ledigheten i Østfold har gått svakt ned fra mars 2015 til mars 2016 (fra 3,6 til 3,5 prosent), mens den registrerte ledigheten i landet økte (fra 3,0 til 3,3 prosent) i samme periode. Ledigheten varierer i de ulike kommunene i Østfold. De kommunene som ligger nærmest Oslo ser ut til være mest påvirket av konjunkturnedgangen.
I mars ble det lyst ut 720 stillinger i Østfold på nav.no. Det ble lyst ut flest stillinger innen helse-, pleie- og omsorgsyrkene (293 stillinger). Det er stor aktivitet på stillingsmarkedet og mange arbeidsgivere søker nå etter sommervikarer.
Den positive utviklingen i Østfold kan forklares med at kun 2 prosent av sysselsettingen er knyttet til oljerelatert virksomhet. I tillegg har eksportindustrien i fylket fått fordel av svak kronekurs. Lav rente bidrar også positivt.

Hva gjøres i Østfold for å møte ledighetssituasjonen:

I mars arrangerte NAV flere jobbmesser i Østfold og nye er planlagt i april. Dette er et møtested for arbeidsgivere og arbeidssøkere. Disse arenaene gir arbeidssøkerne muligheten til å møte arbeidsgivere som har behov for å rekruttere arbeidskraft.
NAV-Østfold følger opp arbeidssøkerne, rundt 80 prosent får oppfølging hver 3. måned (målkravet er 75 %). Arbeidsrettede tiltak er viktig i arbeidsmarkedspolitikken. NAV-Østfold har for tiden ca. 4 900 deltakere per måned på tiltak (første kvartal 2016). Dette inkluderer både tiltak for ordinære arbeidssøkere og de som trenger tilpasset bistand fra NAV.