Grunngiving

I brev datert 2. juli 2014 gis Folkehelseinstituttet ansvaret for å utarbeide utkast til en koordinert, multisektoriell, nasjonal strategi for forebygging, diagnostisering og behandling av virale hepatitter. Arbeidet skulle skje i samarbeid med Helsedirektoratet, frivillige organisasjoner og andre relevante aktører. Oppdraget bygget på et vedtak i Verdens helseforsamling i mai 2014, der alle land ble oppfordret til å utarbeide slike strategier.
Spørsmålsstilleren er kjent med at det foreligger et utkast til strategi fra arbeidsgruppen, men ikke hvor saken står i Helse- og omsorgsdepartementet.
Oppdragsbrevet forutsatte at utkastet minst skulle inneholde de elementene som var nevnt i vedtaket i verdens helseforsamling om at alle land bør ha en nasjonal hepatittstrategi og som Norge har sluttet seg til:

- Epidemiologi og overvåking
- Helsefremmende aspekter og forebygging
- Blodsikkerhet
- Diagnostikk og laboratoriemessige forhold
- Infeksjonskontroll i helsetjenesten
- Spørsmålet om å inkludere vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet
- Tilgjengelighet på forebygging, diagnostikk og behandling for personer som allerede er smittet med hepatitt, med spesiell vekt på sårbare gruppers behov
- Bruken av legemidler
- Stigmatisering og diskriminering

I Norge utgjør Hepatitt C- epidemien som oftest rammer rusavhengige som injiserer narkotiske stoffer (omtrent 80 % av tilfellene), det største helseproblemet som er relatert til virale hepatitter. I årene 2008 – 2014 er det blitt meldt 1200-1500 tilfeller av hepatitt C i Norge årlig. Av dem som smittes med hepatitt C vil 75 - 85 % utvikle kronisk infeksjon. Kronisk infeksjon kan føre til utvikling av levercirrhose og kreft. Innen 30 år etter smitte vil sannsynligvis én av tre ha, eller være i ferd med, å utvikle cirrhose.
Spørsmålsstilleren mener det er stort behov for implementering av en nasjonal hepatittstrategi i helsetjenesten som intensiverer innsatsen for å unngå ny smitte og gi et bedre tilbud til de som er smittet.