Skriftleg spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:916 (2015-2016)
Innlevert: 14.04.2016
Sendt: 15.04.2016
Svart på: 21.04.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvilke betingelser vil Norge stille i en samarbeidsavtale om bevaring av regnskogen i DR Kongo for å unngå at en eventuell opphevelse av
hogstmoratoriet i landet fører tiI ødeleggelse av regnskogen og krenkelse av lokalbefolkningens, inkludert urfolks rettigheter?

Grunngiving

Myndighetene i DR Kongo har nylig ved flere anledninger uttrykt at de ønsker å oppheve et moratorium på utdeling av nye tillatelser til tømmerhogst i industriell skala som president Kabila utstedte i 2005. En rekke kongolesiske og internasjonale miljøorganisasjoner, deriblant Regnskogfondet i Norge, har uttrykt bekymring for at dette vil øke tømmerhogsten i betydelig grad og under nåværende rammebetingelser gi store negative konsekvenser både for regnskogen og lokalbefolkningen i DR Kongo. Organisasjonene viser tit at forutsetningene for rasjonell og bærekraftig hogst ikke er tilstede, siden det verken er gjennomført noen helhetlig arealplanlegging på nasjonalt eller regionalt nivå eller finnes institusjonell kapasitet til å kontrollere selv den allerede pågående hogstvirksomheten. Samtidig arbeider Norge sammen med andre land for å få på plass en samarbeidsavtale om regnskogbevaring i Sentral-Afrika og DR Kongo, kjent som Central Africa Forest Initiative (CAFI).

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: En best mulig ivaretakelse av lokalsamfunns og urfolks behov og rettigheter er en forutsetning for å lykkes i arbeidet med å bevare verdens gjenværende tropiske skoger, og Norge legger stor vekt på disse spørsmålene i vår dialog med DR Kongo. Sammen med de andre giverlandene (Tyskland, Storbritannia, Frankrike samt EU) i styret for Central African Forest Initiative (CAFI) stiller Norge en rekke krav til hvilke tiltak DR Kongo må gjennomføre dersom hogstmoratoriet i landet skal oppheves. Disse kravene er nedfelt i den nylig inngåtte intensjonsavtalen mellom CAFI og DR Kongo.
Da det eksisterende moratoriet på hogstkonsesjoner ble iverksatt i 2002 og styrket i 2005, ble det også fastsatt en serie vilkår for opphevelse av moratoriet. Intensjonsavtalen mellom CAFI og DR Kongo fastslår at disse vilkårene skal være innfridd før en eventuell opphevelse.
Avtalen inneholder også en konkretisering av vilkårene: Vurderingen av eventuelle nye områder som kan egne seg til hogst skal skje gjennom konsultasjoner med alle berørte parter, inkludert sivilsamfunnet og urfolk, og ta hensyn til blant annet sosiale, økologiske og klimarelaterte kriterier.
Videre slås det fast, slik skogloven forutsetter, at allokering av nye konsesjoner skal innvilges i henhold til særlig høye kvalitetsstandarder og grad av åpenhet og være avhengig av berørte lokalsamfunns samtykke.
Innen 2017 skal det etableres et uavhengig kontrollorgan for å påse at lovverket respekteres.
Organets rapporter skal offentliggjøres og tiltak skal iverksettes for å rette opp i ulovligheter som avdekkes. Det skal også utarbeides en ny, helhetlig og bærekraftig skogpolitikk gjennom en åpen og deltakende prosess, der både sivilsamfunnet og urfolksorganisasjoner skal inviteres med i prosessen.
Avtalen legger vekt på at innsatsen for å sikre at gjeldende lovverk håndheves for alle typer hogst skal intensiveres. Herunder skal det utarbeides en plan for å bekjempe alle former for ulovlig hogst.
DR Kongo er et land med betydelige styresettutfordringer, og veien framover kommer til å bli krevende. Fra norsk side legger vi opp til en tett oppfølging av DR Kongos etterlevelse av forpliktelsene landet har påtatt seg i avtalen. Det er også fastslått i avtalen at det skal gjennomføres en midtveisevaluering av DR Kongos oppfølging av avtalens målsetninger og milepæler i 2018. En tilfredsstillende evaluering vil være en forutsetning for videre finansiering fra CAFI til DRK.
Jeg mener at denne avtalen legger et godt grunnlag for arbeidet med redusert avskoging og dermed reduserte klimagassutslipp fra verdens nest største tropiske regnskog.